Ellen Andrea Wang: – Jeg elsker å dra på konserter med musikk som er totalt kompromissløst
Ellen Andrea Wang. Foto: Solveig Wang
Bassist og vokalist Ellen Andrea Wang slapp sitt nye album «Blank Out» 15. september som har høstet strålende kritikker. Vi tok en liten prat med henne om albumtittelen, hvordan hun lager låter, musikalske forbilder med mere.
Av: Victor Josefsen
Gratulerer med det nye albumet. Du har valgt å kalle det «Blank Out». Hva er bakgrunnen for albumtittelen? Hadde du alternative titler og hvilke i så fall?
– Tusen takk! Jeg startet et samarbeid med tekstforfatter Martin Hagfors for dette albumet og «Blank Out» ble på mange måter overskriften for de ulike tematikkene på albumet. Flere av tekstene handler om å ikke skulle pynte på sannheter, men stå i det. Samtidig prøve å forstå sannheter, for hva er den virkelige sannheten?
Dette er altså ditt andre soloalbum, men du har sunget og spilt lenge. Når skrev du din første låt? Har du visst hele livet at du skal bli musiker?
– Musikk har alltid vært og er en stor del av livet mitt. Jeg ser på musikken som en viktig del av min identitet. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg skrev min første låt, men helt siden jeg var liten så har jeg utforsket lyder, lekt med instrumenter og søsknene mine og jeg vokste opp med flygel hjemme (begge foreldrene mine spiller piano).
– Blant annet så elsker jeg å dra på konserter, gjerne konserter med musikk som er totalt kompromissløst. Jeg hørte Paal Nilssen-Love og Peter Brötzmann i Polen for ikke så lenge siden. Det var kick!
Hvordan lager du egentlig låter? Har du noen musikalske forbilder du søker inspirasjon fra?
– Jeg har ingen fast oppskrift på å lage låter, men jeg har noen oppskrifter på å komme inn de kreative sonene. Blant annet så elsker jeg å dra på konserter, gjerne konserter med musikk som er totalt kompromissløst. Jeg hørte Paal Nilssen-Love og Peter Brötzmann i Polen for ikke så lenge siden. Det var kick! Selv om jeg holder på med en helt annen sjanger om dagen så er det noe med det musikalske overskuddet i musikk, uavhengig sjanger, som inspirerer. Jeg tror alle har godt av å aktivt oppsøke musikk som er totalt annerledes enn hva en selv holder på med.
Hvordan skiller denne utgivelsen seg fra ting du har gitt ut før?
– «Blank Out» er en videreføring av forrige album med et spissere og mer definert utrykk. Jeg har nok mer 70-talls referanser i musikken nå enn forrige album. Hele albumet er tenkt med tanke på vinylutgivelse.
– Jeg tror alle har godt av å aktivt oppsøke musikk som er totalt annerledes enn hva en selv holder på med.
Hvem er din største kritiker? Deg selv, eller andre nære kollegaer, venner, familie?
– Naturligvis så vil en selv alltid være sin aller største kritiker. Noen ganger viser jeg musikken til familie, venner og får noen sparringspartnere. Men jeg prøver å ikke være så hard med meg selv altså, hvis en blir en for stor kritiker for seg selv så får en aldri gitt ut noen ting. Jeg har bare så vidt begynt å gi ut noen album og har planer om å leve et langt musikerliv. Dessuten, musikere pensjonerer seg så og si aldri, så jeg har store planer om flere utgivelser i nærmeste framtid. Men jeg kjenner likevel på at jeg blir mer kresen med årene. Jeg savner noen ganger den fryktløsheten som jeg hadde i studietida.
Hva mener du selv er din største styrke som musiker?
– Musikaliteten min.
Har du noen røverhistorier fra studio eller er du/dere like fattet som musikken din?
– Jazzmusikere nå til dags er liksom så ordentlige folk de. Det ække noe tull der de kommer 3 min før tida, er hyggelige og leverer sakene sine. Dette er jo studio da, turnélivet kan være annerledes… men du spurte om studio
Hva er din hittil største opplevelse som artist?
– Jeg føler meg heldig som har fått opplevd veldig mange store musikalske øyeblikk opp gjennom årene både som musiker for store artister og eget band hvor jeg går mer inn i artistrollen, vanskelig å nevne bare en. Få ting kan toppes med Sting konserten i fjor.
Har du en scene du drømmer spesielt om å stå på? En festival, eller en spesiell konsertarena?
– JA! Jeg har en stor drøm om å spille på den franske Juan les Pins jazz festivalen. En av min store idoler, saksofonist John Coltrane sitt legendariske album «A Love Supreme» ble tatt opp live derfra i 1965.
Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog
Sjekk også:
Videoanbefaling: Pixel – Call Me
