Plateanmeldelse: Univers Zero – «Univers Zéro»
Album: «Univers Zéro» (1977)
Plateselskap: Cuneiform Records
Tekst: Knut Tore Abrahamsen
Kan klassisk musikk og eksperimentell rockemusikk blandes på en vellykket måte?
Bandet Univers Zero (Belgia-basert) er et eksempel på at det kan det i aller høyeste grad. Hvorvidt det er mye rockemusikk igjen i blandingen er opp til hver enkelt å bedømme, men det spiller egentlig ingen rolle når musikken er bra.
Med Univers Zero snakker vi om et band som spiller avant prog / RIO med et formuttrykk og sound som ligger tett opp til kammermusikk fra 1900-tallet (les Bartok, Stravinsky o.l.), og som var inspirert av “skrekk”-forfatteren H.P. Lovecraft.
Univers Zero og King Crimson var innfallsporten min til klassisk musikk gjennom Stravinskij (Vårofferet) og Bartok (strykekvartettene), siden begge disse gruppene var inspirert av dem.
Stravinskij og Bartok var datidas progressiv rock! For meg gikk det rett hjem. Det tar tid å komme inn i Univers Zeros musikk, men det ligger store musikalske gevinster å venter for den lytteren som tar seg tid til å oppdage disse.
«Univers Zéro» («1313») er debutskiva, men alle platene de ga ut i perioden 1977-1986 er varmt anbefalt.
Dette er en småredigerte versjon av anmeldelsen tidligere publisert på Stavanger Musikk- og filmbiblioteket sin blogg M&F-bloggen (nå nedlagt, red.anm.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog