Plateanmeldelse: Electric Eye – «From The Poisonous Tree»
Artist: Electric Eye
Album: «From The Poisonous Tree» (2017)
Plateselskap: Jansen Records
5
Jeg har tidligere anmeldt singelen Invisible Prison fra Electric Eye sin nye plate «From The Poisonous Tree», og skriver følgende: «Invisible Prison er kanskje den beste låten Electric Eye har gitt ut. ‘Mye av gullet i dette bandet må sies å ligge i kompet. Trommer og bass følger hverandre eksepsjonelt godt’, skriver vår skribent om fjorårets Øyakonsert». Det stemmer også mer enn godt på singelen. På Invisible Prison og de andre låtene på plata «From The Poisonous Tree» ligger også mye av gullet i stemmen, sammen med kompet. Vokalen ligger lengre frem i produksjonen enn på «Different Sun»-abumet deres fra i fjor.
Beskrivelsen ovenfor funker også meget bra på hele den nye plata. For her drar de deg virkelig inn i en verden av hypnotisk space-ambient-«rock» med psykedeliske undertoner. Tilbake til Invisible Prison-singelanmeldelen: «Electric Eye seiler med Invisible Prison rent stemningsmessig i samme univers som f.eks. Spacemen 3, slik de låter på Big City (Everybody I Know Can Be Found Here), og til døme Dandy Warhols, ja, faktisk, på We Used to Be Friends, samtidig som de innehar det tilbakelente psykedelia-frasparket til Plan 9, på skiva «Keep Your Cool and Read the Rules». Stemningsfullt, smakfullt og groovy.» Også denne beskrivelsen funker bra på den nye plata.
Jeg så Electric Eye På Oslo Psych Fest 2015 der de slo an tonene med et suggererende, men samtidig tilbakelent uttrykk. Energien er hele tiden til stede selv om uttrykket er ganske så tilbakelent. På sitt beste oppviser gruppa sugende intensitet, og låtene inneholder nok av variasjoner bygd rundt det monotone (les: i positiv forstand) grunnrisset, dog, konserten som helhet ble etter hvert vel utflytende. Igjen en beskrivelse som stemmer med den nye plata, bortsett fra at plata som helhet ikke er utflytende. I likhet med Motorpsychos siste plate flyter det aldri over i lange uttværende sekvenser som sirkulerer rundt sin egen navle, tvert imot holdes interessen ved like, og økes, og vel så det, fra begynnelse til slutt, som på «Rock på Norsk», som muligens er et nikk til nettopp Motorpsycho.
«From The Poisonous Tree» er den mest «stramt» redigerte plata Electric Eye har gitt ut. Krautrock-rytmer ligger i bunn over hele linja her, og på typisk krautrock- manér, så repetitiv som mulig, men suggererende, med mange instrumentalpartier og lydcollager». Apropos krautrock, åpningslåten Sometimes You Got to Jump to Lift YoutrFeet er kraut med stor K og rock med stor R, andre, her «utagerende», ingredienser, er psych pop, prog og psykedelia. Et kraftfullt beist av en låt (les også dette i postiv forstand). Både på denne og på resten av låtene lurer det nye elementer og opplevelser nært sagt rundt hvert taktskifte, noe de har felles med f.eks. Can. Electric Eye har også lekenheten og frihetstrangen til felles med krautrock-legendene.
På Turn Around, Face the Sun trår de tilbake til det musikalske psykedelika-terrenget de utforsket på forrige plate «Different Sun», men her har de oppdatert uttrykket, noe kanskje låttittelen indikerer, for alt jeg vet, det lyder iallfall mer strukturert og monumentalt. Avslutningslåten Meditasjonen er utvilsomt meditativ, der drømmepop flyter som en underliggende malstrøm gjennom komposisjonene, og der lydcollagene adder både østlige vibber og rom(space)-følelse til drømmene. Jeg må også nevne at Linn Frøkedal (Misty Coast, The Megaphonic Thrift) gjør en fin innsats på stemningfulle Endless Summer.
Dette er den beste plata Electric Eye har gitt ut.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
