Av: Victor Josefsen Intervjuer 24. november 2017

5 punkplater som alltid/fortsatt inspirerer Robert Hårstad i Forgetaboutit

Forgetaboutit. Foto Caroline Ramnæs

Alt må stemme i sjangeren Forgetaboutit opererer i for å få maksimalt utbytte av virkemidlene. Attack, presisjon, samspill og sterke låter og gode tekster, det meste stemmer på Forgetaboutit sin EP, skriver jeg i anmeldelsen bandets EP «The Resurrection Of Everything», der de nevner Bad Religion. Men hvilke andre utøvere og plater har inspirert Forgetaboutit? Vokalist, gitarist og låtskriver Robert Hårstad forteller.

5 punk plater som alltid/fortsatt inspirerer Robert Hårstad Forgetaboutit

Bad Religion – The Process Of Belief (2002)

Mr.Brett kom tilbake til bandet og utfylte låtskrivingen til det perfekte igjen.
Brooks Wackerman revolusjonerte punk tromming og Greg Graffin hadde skarpere tunge enn på lenge. Klassisk Bad Religion intro med superraske ”Supersonic” og store låter som ”Sorrow” og ”Epiphany” gjør dette albumet tidløst. Kanskje ikke mitt favorittalbum, (altfor mange bra), men definitivt det som har inspirert meg mest.

Millencolin – Pennybridge Pioneers (2000)

Millencolin droppet ska og de raskeste rytmene, og fikk fram det beste i låtene og vokalen til Nikola Sarcevic. Fantastisk melodiøst album som var et friskt pust da alt annet begynte å bli altfor ”pop”. Må legges til at det er produsert av Brett Guretwitz (Bad Religion). Albumet var en enorm inspirasjon i ungdomstida, og det var et stort øyeblikk å synge med på ”No Cigar” da vi varmet opp for de i Stavanger tidligere i år.

Hot Water Music – Caution (2002)

Blir egentlig aldri lei av dette albumet. Synes fortsatt det er interessant å høre på. ”Remedy” og ”Trusty Chords” er de umiddelbare favorittene, men alle låtene står utrolig bra sammen som helhet. Vokalen til Chris Wollard på ”Trusty Chords” er noe av det beste som er innspilt i sjangeren, og det fikk meg til å skjønne at man kan skrike til, men fortsatt være veldig melodiøs.

Pennywise – About Time (1995)

Siste album med låtskriver/bassist Jason M.Thirsk, som tok sitt eget liv.
Pennywise er sinte, lekne og fulle av energi og spilleglede på dette albumet.
En klassiker i Hardcore/punk sjangeren. Har hørt det i hjel på walkman, discman, minidisc, cd og vinyl, og digger det fortsatt! Jim Lindberg (vokal) har alltid vært et av mine største forbilder.

Anti-Flag – The Terror State. (2003)

Husker jeg løp i 30 minus grader i militæret mens jeg hørte på albumet og generelt hatet tilværelsen. Perfekt soundtrack til nettopp det. Fengende, politisk og en deilig råskap. Alltid inspirerende å hente fram det albumet og de følelsene.