Musikalske sidespor – uke 48/2017
Tekst: Victor Josefsen
Caddy – Låt: «The Good Ones»
Det gått et par år siden Caddy slapp plata The Better End, som ble det årets store norske overraskelse på Kritikertoppen i Dagsavisen. Jeg anmeldte plata og slår fast: «Caddys The Better End inneholder noen av de fineste poplåtene her i landet, i 2015». Den nye singelen «The Good Ones» er nok en godislåt signert Tomas Dahl i Caddy. Thomas Dahl driver og spiller inn et nytt album nå, men tenkte han først skulle børste støv av gitaren med en singel for å se hvordan det går. Og det har gått bra. Låta har fått en god start med listing på P13, samt presentert i Kvegpels – første gang jeg hørte om Caddy var på Kvegpels, for flerfoldige år siden. Singelen«The Good Ones» er spekkfull av nydelige harmonier innhyllet i powerpop, for å sitere meg selv, fra anmeldelsen av den nevnte 2015-plata. Den beste låta Teenage Fanclub eller The Posies ikke har gitt ut på noen år, iallfall før Fanclubs fine fjorårsalbum Here. «The Good Ones» er en av årets beste (power)pop-låter.
I Was A King – Låt: «Just A Friend»
Mer powerpop, nå fra I Was A King, som vi har anbefalt flere ganger i denne bloggen. I Was A King har igjen, som på den selvtitulerte debutplata (2009), manet fram den samme rufsete og fuzzete feelinga og den uimotståelig (power)popteften ‘a la på de første Fanclub-platene, samt de vridde Dinosaur Jr.-gitarene. «Just A Friend» innehar sterk melodi og effektive skurre-riff, med snert i, sound er tyngre enn tidligere, og det funker utmerket. «Just A Friend» ble spilt inn med Emil Nikolaisen i hans store store Oslo-studio, og ble mixet av Kurt Bloch i Seattle. «Just A Friend» er også en av årets beste powerpop-låter.
Haakon Ellingsen – Låt: «John Waynes datter»
Sist gang vi skrev om Haakon Ellingsen var i anledning den melodiøse låten «Hva ville skjedd i Dakar?» Den nye singelen er titulert «John Waynes datter», den er også melodiøs, pluss mer uptempo enn «…Dakar?». Låta handler om John Waynes datter, som sin far er hun en skikkelig tøffing – men med god innflytelse på sin noe mer usikre reisekavaler. På reisen oppstår kinkige situasjoner, srilankesiske slanger, skorpioner, orangutanger med mer skaper noe trøbbel. Med på låta er Lars Lillo-Stenberg på bakgrunnsvokal, Gaute Storsve (Weserbergland) på bass og el-gitar, Kjersti Løken på trompet, Lars Fredrik Frøislie (Wobbler, Tusmørke, White Willow m.m.) på trommer, tamburin og munnspill, mens Haakon Ellingsen (When, The Last James) styrer resten. Lars Fredrik Frøislie er produsent. «John Waynes datter» er country og pop i skjønn forening. Iørefallende som bare det, med lekker åpen produksjon og vinnende koring/bakgunnsvokal av Lars Lillo-Stenberg. Denne låta må jo bare noen radiostasjoner sette på playlista. Nytt album fra Haakon Ellingsen med 12 ferske spor kommer på LP/streaming i april-mai 2018.
Broken Swans – Låt: «I Don´t Mind»
Broken Swans har gitt ut tre singler på under 1 måned. «I Don´t Mind» er nummer 2 i rekken, og den tredje er kalt «You Don’t Like Me Anymore». Jeg omtalte den første singelen «Sleep All Day» i musikalske sidespor uke 44. På de to neste singlene fortsetter de med sin passe ironiske og ganske så skakkjørte lo-fi pop. Hvis du liker Daniel Johnston hjerteskjærende bra låter, må du høre på «I Don´t Mind» (og de to andre singlene). Broken Swans spiller låtene sine med hjertet utenpå lo fi t-skjorta. Et album er ventet i april/mai 2018 via Sotron Records.
Benjamin Finger – Album: For Those About to Love
Jeg liker både musikken og videoene Benjamin Finger lager, og vi har kjørt en del ekslusive premierer på videoene hans. Det forrige albumet til Benjamin Finger, «Ghost Figures», baserer seg på piano komposisjoner, blandet med cello og field recordings. På det nye albumet, «For Those About to Love», er Benjamin Finger fortsatt utforskende, der han denne gangen beveger seg inn i et ambient/elektronika landskap. Uttrykket er malende og drømmende (sjekk f.eks. «Ultraviolet Light», «Midnigh Wolves», «You Always Start» og «Shrink Into Love»), uten å bli konformt stillestående, med sine klirrende lydspiraler og elektriske-gnisninger, samtidig som soundet er altoppslukende. Å lytte på Benjamin Fingers «For Those About to Love» gir meg omtrent den samme fengslende opplevelsen som da jeg for første gang lyttet på norske ambient-klassikere som Biospheres Patashnik og Tom Opdahls Black Smoker. En særegen og spennende utgivelse.
[bandcamp width=350 height=470 album=3399562801 size=large bgcol=ffffff linkcol=0687f5 tracklist=false]
GURLS – Låt: «Pork Chop Lover»
GURLS består av vokalist Rohey Taalah, Hanna Paulsberg på saksofon og Ellen Andrea Wang på bass. Rohey Taalah ga ut plata med sitt eget band Rohey i tidligere i år, som fikk god mottakelse av oss, les anmeldelse her. Ellen Andrea Wang ga ut et kritikerrost album tidligere i år, og er også med i Pixel. Dette må jo bli bra. Singelen «Pork Chop Lover» er første smakebit på GURLS sitt album som kommer i 2018, og viser at de har mye å fare med. Presseskrivet beskriver «Pork Chop Lover bra»: «Musikken har et nedstrippa og hett uttrykk, med en tydelig popsnert, samtidig som de henter inspirasjoner fra Neneh Cherry, Rihanna og selvsagt soul og jazzen.»
En lekende, groovy sak.
Jim Protector – Låt: «Merry Christmas Charlie Bukowski»
«Merry Christmas Charlie Bukowski» er en julelåt fra indie-veteranene Jim Protector, som ble skrevet og spilt inn helt tilbake i 2008, men har kun vært framført live, og har ikke vært tilgjengelig til strømming og digitalt salg før nå. «En god jul er imidlertid ingen selvfølge og noe av tanken da «MCCB» ble skrevet var å belyse det, pakket inn julepapir. Det er vår «Fairytale of New York», uten sammenligning for øvrig», forteller Alexander Svanberg fra Jim Protector. Julelåt eller ei, denne lavmælte country-inspirerte låten er en liten (jule)godbit.
Jim Protector ga også ut «Xmas Tears» i 2012.
Alphie – Låt: «Silent Song»
Alphie ble til i løpet av studier på Norges Musikkhøgskole. Bandmedlemmene består av unge musikere som spiller med ARY, Astrid S, Ivan Ave, Nils Bech, Bendik, Marit Larsen og Sandra Kolstad med flere, og er meget aktive musikere innen en rekke sjangre i musikkmiljøet i Oslo. I likhet med Tromsø-bandet Drøm sin plate Drømmen om oss, som vi tidligere har omtalt i denne spalten, maler Alphie fram svevende stemninger ved hjelp er vokal, blåsere, synther og gitarer, der det veksles mellom post-rock-grep, litt indie og jazz-elementer. En lovende debut, der særlig måten ALPHIE bruker stemings-comboen blåsere, synther og vokal faller i smak.
Anana – EP: Well
EP’en Well er Ananas første fullengder, utgitt på KOSO plateselskap. «Anana bringer undervannspop til overflaten, hennes egendefinerte sjanger innenfor det elektroniske poplandskapet», står det i presseskrivet. Og i 2014 beskrev vår skribent Ananas låt «Manierism» slik: Elektronisk pop flyter pent på dypt vann.
Låtene på den nye EPén er støpt i den samme elektronika-formen som det Anana har gitt ut tidligere. Well inneholder også søkende downtempo dypvannspop av det smekre slaget med klangfull vokal, varmt sound og stemningsladet elektronika. Etter flere lytt smyger melodiene diskret under huden. Ananas EP Well er en stemningsbærende innbydende EP, drevet fram av søkende elektronikk, inkorporert spennende lyder og, som nevnt, varm vokal. EP’en slippes 30. november.
Anana Well EP
William Hut – Låt: «Overdue»
«Overdue» er andre smakebit fra William Hut & Gisli’s album sitt album 22, som er et spennende samarbeidsprosjekt med William Hut og islandske Gisli. «At William Hut er en egenartet låtskriver viser han denne gang også, f.eks. på smektende Overdue», skriver jeg i anmeldelsen av plata. Jeg låner noen ord fra presseskrivet for å ytterligere beskrive singelen «Overdue», «en klassisk Hut låt», og tilføyer ordet utsøkt.
Stina Stjern – Låt: «Nuussuaq»
I oktober slapp Stina Stjern «New Explorers», den første singelen fra Stina Stjerns kommende album «Kap Herschell», som er ute i januar 2018. «Stina Stjerns nye låt lover godt for den kommende plata, skriver jeg, der den lett «piskes» fram av varsomme kraut-trommer, utfylt av skimmeraktige synther, gitar og Stinas innsmigrede vokal». På den nye låta må Stina Stjerns vokal fremheves, da den holder komposisjonen sammen og gir en betagense lytteropplevelse sammen med lyder som varsomt fader inn og ut av bevisstheten. Gi denne litt tid, gjerne med gode hodetelefoner, da sitter den.
Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»
