Plateanmeldelse: Heave Blood & Die – «Vol. II»

Artist: Heave Blood & Die

Album: «Vol. II» (2018)

Plateselskap: Blue For The Red Sun

5

Heave Blood & Die har hoppet over en divisjon eller to på vei oppover fra debutplata fra i fjor, skriver en bidragsyter i denne bloggen etter å ha hørt den andre låta, «Countecult», som de unge Tromsø-væringene slapp i forkant av deres andre plate «Vol. II». Vår bidragsyter skriver videre: Dette viser at den første låta de slapp i år, «Brigade», var et reelt varsel om hva som skulle komme. Mmmmmm, deilig doom.

Undertegnede er hundre prosent enig, selv skriver jeg følgende om «Brigade» i spalten musikalske sidespor: Heave Blood & Die befinner seg med sin seige og kraftfulle framtoning i omtrent i samme stoner rock landskap som Kyuss, og til dels Fu Manchu. Heave Blood & Die sin singel «Brigade» er denne ukas store positive overraskelse, en låt som også viser at stoner & synther funker brillefint.

At stoner & synther funker brillefint viser også «LXXX» til gangs, mørke synthstrofer baner vei for messende gitarer, rungende bass, tungt komp og Nord-Norsk småinfam vokal. Stor kudos til synthentrepenør Marie Sofie Langeland Mikkelsen. Hennes innsats er med å skape et egenartet sound.

Den neste singelen Heave Blood & Die slapp som teaser for plata, «Harakiri», er ikke like umiddelbar slående som «Brigade» og «Countecult», men vokser seg stor. En av de mer tilbakelente låtene på plata. Her fokuserer Heave Bloody & Die mer på stemninger enn driv, og viser således at de kan bevege seg over en relativt bred musikalsk skala.

Tromsø-gruppa viser også med «Sinking Ship» at de kan favne bredt. Her tar de med lytteren på en post-rock aktig reise gjennom et univers av hypnotiserende stemninger der det urovekkende er til stede. Heave Blood & Die har med andre ord oppnådd ganske mye innenfor sine musikalske rammer, via eksperimentering har de arbeidet seg frem mot sitt eget musikalske uttrykk.

Alle låtene er lidenskapelige og drivende, som prima «Warzaw», et av de beste kuttene på en gjennomført og jevn plate. Og som med Motorpsychos plate «The Tower» har Heave Bloody & Die funnet balansen mellom intensitet og atmosfære. Låtene er både dvelende og suggerende «samtidig» som «helvete» braker løs. Gruppa er samspilte, og produksjonen er god.

En god ting kan ikke nevnes for ofte, så here we go: Kollwitz har en(ur)kraft få band toucher i Norge, kanskje bare Årabrot, Shevils og noen andre». Jeg legger til Tromsø-gruppa Heave Bloody & Die på den lista.

Som med Kollwitz er basisen til Heave Blood & Die mørk konsentrert energi.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Ferske spor uke 1/2018 inkludert Heave Blood & Die – Harakiri

Ferske spor uke 48/2017 inkludert Heave Blood & Die – Countercult

Musikalske sidespor uke 45/2017 inkludert Heave Blood & Die – Brigade

Jeg kåret Heave Blood & Die – Part I: Daggers EP til årtes 2. beste norske EP