Musikalske sidespor – uke 6/2018
Tekst: Bent Inge Hvitstein / Foto: Anthony Huus
Jonas Ledang – Låt: «Lost In the Haze»
Han trekker selv frem blant andre Tom Petty og Daniel Romano som viktige inspirasjonskilder, og det høres godt både i musikalsk stil og på vokalen til trønderen. Fengende poprock med både dysterhet og håp i teksten. Denne singelen er bare den første av flere planlagte utgivelser fra Ledang i 2018. Jonas Ledang – «Forever’s Gone».
Jeff Rosenstock – Album: POST-
Det er full fres nesten fra første øyeblikk på dette albumet (minus en seks sekunders prolog). Låten «USA» sparker inn amerikanske dører på leting etter syndebukker for at presidentvalget endte slik det gjorde i 2016. Litt punk-vibber skinner gjennom i mye av det han gjør, men rent musikalsk er det mye mer sprikende enn som så, der powerpopen er en kjerne han stadig vender tilbake til. Utover på albumet mykner Rosenstock noe opp, men de skarpe tekstene krever flere gjenhør, og dette er et slikt album som du kan gjerne kan la vokse litt på deg. Det er for øvrig mulig å lese mye inn i både denne og forrige albumtittel, 2016-utgivelsen Worry.
Frõ – Låt: «Skin On Bones»
Denne duoen ble jeg oppmerksom på etter at de nylig covret en av de beste norske låtene i 2017, Haunted Mansions «Sunshine Crawlers». De to unge damene Frida Blomberg og Ada Hoel er ifølge bioen på soundcloud «en eksperimentell improvisasjonsduo som utforsker meditative lydlandskap og harde støyflater i en salig blanding av fryd og frykt». De benytter seg i stor grad av stemmen som instrument, med litt hjelp av elektroniske hjelpemidler. Å lytte til låten føles nesten som å være ute på havet i en litt for liten båt blant store bølger, og de elektroniske elementene dukker i andre halvdel opp som tunge hjerteslag som blander seg med lydene av den knirkende farkosten.
Dona Onete – Album: Banzeiro
Hun begynte å synge allerede som barn, men endte opp med en karriere innen akademia. Først etter at hun pensjonerte seg kom debutalbumet, da hun var 73 år gammel. Til sommeren fyller hun 79, og på fjorårets album holder hun fortsatt energien oppe. Spenstig og prangende, med saksofon og gitar som hovedkompanjonger gjennom de tolv låtene. Stemmen er grov og fyldig, og hun synger med en intensitet som bør kunne smitte over på noen dansesultne føtter. Mye av inspirasjonen er hentet fra kulturen til de innfødte ved Amazonas, der hun selv vokste opp.
Band of Gold – Låt: «Well Who Am I»
En herlig frekk basslinje drar med seg låten bortover poplandeveien, som byr på fiffige detaljer og overraskelser underveis. Bandet leker seg med eksperimentelle og vågale melodikonstruksjoner, men de ror det hele stødig i land; resultatet er tre minutter med pur musikkglede for lytteren. Det er fortsatt lenge igjen av 2018, men foreløpig ser dette ut til å være en het kandidat til topp-10 (og kanskje høyere?) når listene over årets beste norske låter skal snekres sammen før jul. Mer om Band of Gold.
Alice Bag – Låt: «Turn It Up»
Solodebuten fra denne rutinerte artisten kom først for to år siden, men noen vil kanskje huske hennes gamle band The Bags. Hun er fortsatt en barsk rocker, og hun freser godt fra seg på denne særdeles fengende forsmaken på det kommende albumet Blueprint, som kommer i slutten av mars. Et stort pluss er også at Kathleen Hanna bidrar på låten, sammen med Allison Wolfe (Bratmobile).
Stockhaus – Låt: «Space Case»
Nesten ett år gammel, men her henter vi den gjerne frem i et forsøk på å fordrive vinterkulda. Hent frem alle minner du har fra diverse retro dataspill, og la deg forføre av basstunge elektroniske rytmer. Min platesamling: Kristian Stockhaus.
Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»
