Ferske spor uke 22/2018

Av: Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope og Rolf Andersen

Skalla – Rekdal
Skalla er et punkband fra Oslo, med medlemmer fra band som Deathcrush, PRTLVX og Cunt Fistula. Deichman-kollega Asle Tangen hadde fjorårets EP «Natt til siste mai» blant det årets beste utgivelser. «Rekdal» handler om et tjue år gammelt spark på en ball. Tjue år med nedgang. På låta har Skalla fått frem meget overbevisende riff som virkelig sitter, og de kontante trommene sitter også som bare det. Deilig garasje-punkete sound på gitarene. Intensiteten er rødglødende. Knall låt. Jeg avslutter med å sitere nevnte Tangens beskrivelse av fjorårs-EP’en: I en tid hvor det å levere velproduserte innspillinger er den enkleste ting i verden, er det befriende med band som gir faen og bare høres ut som det de er, et punkband! (V.J.)

Sassy Kraimspri – Bonfire
Sassy Kraimspri vaker fortsatt et eller annet sted mellom pop, punk og grunge, og utnytter de forskjellige sjangrenes potensiale meget godt. Medlemmene lytter på musikk innen alskens sjangre, les her, og greier å flette inn influensene i deres eget uttrykk. Denne gjengen lever og ånder punk/hardcore, noe «Bonfire» og konserten på årets Musikkfest Oslo vitner om. (V.J.)

Supersuckers – Santa Rita High
Supersuckers feirer 30 år med nytt album og turné! På den kommende turneen skal de spille albumet «The Evil Powers of Rock’n’Roll» (1999) i sin helhet, noen nye låter og masse andre gamle klassikere. I tillegg lover de en country-medley. Heftige «Santa Rita High» er fra plata «The Evil Powers of Rock’n’Roll» og vil bli spilt på John Dee 12. desember. (V.J.)

The Jesus Lizard – Monkey Trick 
The Jesus Lizard gjorde comeback i desember i fjor med sin første turné på åtte år (utsolgt), og sa da at de ikke hadde planer om flere konserter, men i september er de tilbake! Da turnerer de USA igjen. Vi får håpe de kommer til Norge en gang også. «Monkey Trick» er fra deres andre plate «Goat». «Screamo»-utbruddene på den låta har ingen gjort etter dem! Hele plata har ingen gjort etter dem! «Goat» er en eksplosiv, herlig og smågal plate, produsert av Steve Albini. Mesterverk! (V.J.)

Hockney – Twenty-Two
Sean O’Hagan (Stereolab, The High Llamas) har laget strykearrangementene. Kenneth Ishak (Beezewax, Heyerdahl) er med på trommer og er produsent. Matias Tellez (Young Dreams) har mikset. «Twenty-Two har et delikat sound og behagelig tempo, og er en rikt arrangert låt med fylde og innsmigrende harmonier. Slektskap til både Beach Boys og The High Llamas. Enda en velprodusert og gjennomført låt fra Hockney. (V.J.)

Ludvig The Band – Descendant
Denne har vært med i ferske spor tidligere, men passer inn sammen Hockneys «Twenty-Two», så jeg tar den med denne gangen også. «Descendant» er en gjennomarbeidet låt laget av folk (blant annet Team Me, Insomniac Bears og Anna of The North) som kan sine saker når det kommer til lage god pop kombinert med gjennomført produksjon. Orkestrert pop med detaljrike arrangementer. Imponerende debut. (V.J.)

Label – It’s All Right
Label har laget en brennhet kandidat til årets sommerplate, skriver min tidligere Deichman-kollega Lars Junge i sin nye blogg Stemmegaffel. Lars og jeg er samstemte om den nye plata til Label. Med sin hang til klassisk 70-talls uttrykk og sin uforfalskede fremtoning er Label et velkomment innslag i det norske musikklfloraen. Tilbakelente og sløye «It’s All Right» passer kanskje enda bedre for døsige sommerdager enn «Summer Went Wrong», som jeg omtalte i en annen utgave av ferske spor. De har fått med Bendik Brænne på blåsere som krydrer en allerede god låt. (V.J.)

Nora Konstanse – Pendulum
«Pendulum» er første singel fra Nora Konstanses debutalbum «Words Left To Say» som slippes til høsten 2018. Albumet er spilt inn i Træna kirke, ikke langt fra Sandnessjøen der Nora Konstanse kommer fra. «Pendulum» er passiv-aggressiv singer/songwriter visepop. Ikke les begrepet passiv-aggressiv bokstavelig, det jeg vil fram til er at låta både er nynnbar og rytmisk drivende med gutsy brudd. Kudos for vokalen. Nora Konstanse blir garantert plukket opp av de store dagsavisene før eller senere, men før det skjer, har du som leser denne bloggen sjansen til å oppleve enda en ny spennende låtskriver. Du kan også oppleve Nora under årets Slottsfjell da hun er plukket ut som 1 av 10 som får spille på P3-Scenen der. Her er videoen til «Pendulum», bra den. (V.J.)

Dark Times – Doom and Gloom
En av våre Deichman-utsendte på Blå under Musikkfest Oslo ble mektig imponert over rå, intense og punkrocka Dark Times og vokalist Ann Kristin Traaen, et band og en vokalist vedkommende aldri hadde hørt om før. «Doom and GLoom» er åpningsporet på den rå, intense og punkrocka plata «Tell Me What I Need» som ble sluppet i år. Dark Times’ «Dirt» var med i spalten musikalske sidespor i fjor. (V.J.)

The Secret Sound of Dreamwalkers – Whiskey Song
En annen av våre Deichman-utsendte på Blå under Musikkfest Oslo var på sin side mektig imponert over The Secret Sound of Dreamwalkers. Vi har tidligere omtalt The Secret Sound of Dreamwalkers og låta «Whiskey Song» fra den generelt finstemte selvtitulerte debutplata fra i fjor, og vi omtalte sistnevnte slik: «Åpningsstrofene i «Whiskey Song» er i all sin enkelhet blant årets beste visuelle musikalske linjer fra et norsk band». (V.J.)

Trojka – Penger
«Penger» er første singel  fra Trojkas andre album, som kommer ut på Apollon Records i høst. Vi trillet «terningkast» 4/5 til Trojkas debutplate «I speilvendthet». «Penger» er en spretten og leken synth-progpop låt noenlunde i samme gate som tittelkuttet fra debutplata. Uttrykket til Trojka er noe helt for seg selv, forfriskende annerledes enn det meste, og jeg elsker synthlydene i låta og transformasjonen som skjer ca. 2.42 ut i sporet der enda fetere synther prog-popper opp. Fet låt. (V.J.)

Ashley Monroe – Orphan
Normalt sett ville jeg ikke vurdert å hørt på dette en gang, en litt sånn klissen countrypop av det søtladne slaget. Men jeg må innrømme at mange av låtene på albummet «Sparrow» er riktig så fine å høre på. Stikker nok ikke ned på Big Dipper og kjøper meg vinylutgaven med det første, men det kan godt være jeg fyrer opp Spotifyen på balkongen en kveld og nynner fjørlett til «Orphan». Ashley Monroe, et tidligere Pistol Annies-medlem, greier seg ypperlig med én pistol også. (S.B.H.)

Gorillaz – Humility
Jepp! Gorillaz kommer allerede med nytt album 29. juni, «The Now Now», knapt ett år etter «Humanz»! Damon Albarn & Co har omtrent turnert siden i fjor, men har altså rukket å klemme ut en plate i tillegg, akkurat som de gjorde forrige gang etter «Plastic Beach» med «The Fall»(2010). Albarn skal ha sagt at det blir stort sett han som står for vokalen denne gang, noe som er en gledelig nyhet for de av oss som syntes det var nettop det som manglet på «Humanz». To spor ble sluppet på Spotfiy for noen dager siden, «Lake Zurich», en 80-talls discoaktig instrumentalsak, og «Humility», en fengende lett sommerlåt med sjølvaste jazzlegenden George Benson på gitar. Good stuff! (S.B.H.)

Arctic Monkeys – American Sports
De fleste har nok fått med seg at Arctic Monkeys slapp sitt sjette album «Tranquility Base Hotel + Casino» for noen uker siden, men siden det har vekket meg opp fra en lang monkeysdvale, klasker jeg de på. Alex Turner styrer skuta mer enn noen gang, for mye i følge trommis Matt Helders som på et tidspunkt sa at det burde vært et soloalbum. Okke som, Turner har lagt danseskoene på hylla og funnet frem til sin indre Sinatra, crooner avgårde i en slags lounge/jazzaktig stil med smektende piano i bakgunnen. Jamie Cooks tidligere støyete gitar er kraftig redusert, mens resten av bandet triller en deilig groove ut av ermet. Arctic Monkeys har blitt voksne, det kler dem godt, og albumet vokser for hver gang. Neste gang håper jeg imidlertid på at de henter frem their snotty and arrogant self og får meg ut på dansegulvet igjen. (S.B.H.)

IDLES – Colossus
IDLES debuterte med den massive plata «Brutalism», som var blant mine ti favorittplater fra 2017. Nå er ny plate på vei og de fortsetter der de slapp, med beinhard og hverdagspolitisk ladet (post)punk. «Colossus» er en episk låt der de nok en gang tar for seg forelda kjønnsstereotypier. Denne gang er det idéen om Mannen med stor M som rives ned. (R.A.)

Suede – The Invisibles
Suede har sluppet den første singelen fra sitt kommende, åttende album. Ingen store rytmer, ingen la-la-la, men pompøse strykere og mye følelse. Minner mer om en b-side enn en singel, men siden Suede er mesterne av b-sider er ikke det et dårlig utgangspunkt. (R.A.)

Suede – High Wire (My Insatiable One) (Island Demo) (Ferske spor uke 10/2018)

YOB – Our Raw Heart
YOB er tilbake, med en lang og seig låt som låter akkurat sånn YOB skal. Det er ikke mange doom-band som er i samme klasse som YOB i dag og de sikrer sin unike posisjon med denne låta. (R.A.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»