Erik Lukashaugen: Hans Børli førte meg tilbake til skogene og til røttene

Av: Victor Josefsen  / Foto: Erik Larsen

Hva er det med diktene, lyrikken til Hans Børli som du verdsetter? Og Hvilket forhold har du til Børli?

Jeg liker veldig godt at språket hans er upolert, ærlig og nedpå som naturen selv og fritt for unødvendig staffasje. Samtidig klarer han å få det hverdagslige til å skinne. Et eksempel er diktet «Ei dørklinke av jern».

Jeg minnes ofte
klinka av jern
på svalgangsdøra
heime på torpet i skogen:
Henders varsomme grep,
jordete bondenevers lengsel,
hadde slitt den tynn som
en fuglevinge.

Jeg ble introdusert for navnet Hans Børli gjennom et av hans barnebarn som jeg studerte med på 90-tallet, men det var først i 2011 at jeg leste mitt første Børli-dikt; «Skogen synger». Diktet ga gjenklang hos meg fordi det minnet meg på historiene jeg hadde blitt fortalt hjemme om mine forfedre som var finneinnvandrere. Den første visa mi noensinne ble til i samme minutt som jeg leste dette diktet og hele debutalbumet mitt ble til i løpet av de neste seks ukene. Det kom en inspirasjon gjennom Børlis dikt som jeg aldri hadde opplevd tidligere. Som komponist hjalp Børli meg å tørre å søke min egen musikalske stemme. Jeg endte opp med et langt mer grovskårent og enkelt uttrykk enn det jeg hadde jobbet med frem til da.

Hva tar du utgangspunkt i når du tonesetter en Børli-tekst?

Jeg bruker mye tid på å finne dikt som berører meg på en eller annen måte. Uten denne gnisten er det vanskelig for meg å komponere noe. Som oftest har diktene en grunnstemning som jeg kan ta utgangspunkt i. Det vanlige er at jeg forsøker å bestemme meg for slags en musikalsk palett som kler denne stemningen før jeg begynner å arbeide med å finne riktige toner til ordene. Ofte skriver jeg flere melodier til det samme diktet før jeg synes at musikken klarer å løfte diktet.

Hvor ble musikken til Hans Børli laget? Og hvordan har du arbeidet med plata?

Når jeg kjører bil eller f.eks. er på fisketur kverner hodet ofte rundt på et dikt eller to som jeg har fått los på, og i blant klarer jeg å finne en melodi eller noen enkle toner som setter stemningen. Da er det fram med mobilen og synge inn ideen. Fordelen med å komponere uten gitaren er at jeg ikke blir fastlåst av mine egne begrensinger på instrumentet. Andre melodier har kommet til mens jeg har sittet krokbøyd over diktsamlingene time etter time med gitaren i fanget. Ordene kan være veldig inspirerende, samtidig kan de noen ganger skape utfordringer jeg ikke klarer å håndtere musikalsk. Jeg har ikke tall på hvor mange halvferdige sanger jeg har skrevet til Børli-dikt, spesielt en del dikt på fri form uten tydelig rytme eller enderim.

Alle sangene er skrevet med gitar som utgangspunkt, men på plate har jeg med en hel bråte forskjellige instrumenter. Bandet ble først koblet inn dagen før vi gikk i studio, men det er til gjengjeld en gjeng med meget kompetente musikere som jeg har jobbet med i flere år og som forstår hvor jeg vil. Tanken var at det musikalske uttrykket skulle være like grovskårent som tekstene. Derfor hadde jeg ikke skrevet veldig tydelige arrangementer, men lot heller musikerne få gjøre det de er best på, nemlig å finne løsninger på sine egne instrumenter. Innspillingen er også gjort med få mikrofoner og minst mulig bruk av effekter som kompressor og klang for å forsterke det enkle uttrykket. Produsent Jørun Fluge Samuelsen har gjort en kjempejobb med å få frem det uttrykket jeg ønsket.

Hvordan er den siste plata bygget opp? Kronologisk, tematisk, eller på andre måter? Og var det det selvsagt eller enkelt valg?

En av hovedgrunnene til at jeg ville gjøre en ny Børli-plate var at jeg ønsket å vise fram mer av bredden i diktningen hans. Debutalbumet mitt «Av en sliters memoarer» baserer seg stort sett på tekster fra Børlis tidlige forfatterskap og er relativt tradisjonelle i form og innhold. Jeg forsto ikke dette før plata var sluppet og innså i etterkant at jeg nok er aller mest glad i de senere arbeidene hans. Jeg har derfor hatt lyst til å plukke ut dikt som til sammen gir et mer dekkende bilde av Børlis forfatterskap og ikke minst forsøke å få øye på mennesket Hans Børli. Albumet tar utgangspunkt i diktet «Vi eier skogene». Diktet forteller mye om hva slags kår Børli kom fra, hvilken side han sto på og hvilke verdier som var viktige for han. For meg er resten av albumet små forgreininger av dette diktet. Plata har en tematisk oppbygning som starter med slit og en fastlåst tilværelse, via drømmer og opprør, og til sist forsoning. Tekstene jeg har valgt ut på albumet er mer alvorlige og mørkere enn på den forrige Børli-plata og det preger også musikken.

Har disse Børli-prosjektene vært viktige for å komme fram til noe nytt eller noe mer særegent med deg som artist?

Definitivt. Før jeg leste Børli skrev jeg americana eller noe der omkring og stotret i vei på engelsk. Selv om jeg likte å lytte til den typen musikk ble det for fjernt for meg å synge på et fremmed språk i et lydunivers som oste av et kontinent langt hjemmefra. Det var rett og slett ikke nok tangeringspunkter med mitt eget liv til at jeg klarte å skrive noe som fremsto som troverdig. Det var først gjennom møtet med Hans Børlis dikt at jeg skrev min første vise. Valget av et band bestående musikere som spiller tradisjonelle instrumenter som fele, trekkspill, tråorgel, kontrabass og nøkkelharpe var også et direkte resultat av den inspirasjonen jeg fikk av å lese Børli. Han førte meg tilbake til skogene og til røttene.

Ser du likhetstrekk mellom musikk og litteratur? Mellom språk og melodier, og språk og rytme, for eksempel?

Ja, jeg ser veldig mange likheter. Når gjelder visetekster så er jo disse ofte dikt i seg selv. Begge deler handler om å formidle historier og budskap med teksten i sentrum. Mange tekster har en rytme som nærmest ber om å bli sunget, og selv dikt på fri form har ofte en underliggende puls. Et eksempel er Børlis «Louis Armstrong».

Er litteratur generelt en konkret inspirasjon i låtskriverprosessen din?

Absolutt. Tidligere var jeg mest opptatt av musikken og skrev gjerne melodier først for deretter å prøve å skape en tekst som passet inn i rammene. Jeg opplevde det som veldig begrensende for tekstskrivingen min og følte at det ofte ikke var godt nok samsvar mellom stemningen i tekst og melodi. Jeg begynte i stedet å skrive tekster først og fant det mer inspirerende å komponere med dette som utgangspunkt. Da jeg senere oppdaget Børli så smalt det.

Hva liker du best å jobbe med, musikk der du har både skrevet tekst & musikk? Eller tonesette dikt, lyrikk som Hans Børli?

Ja takk, begge deler! Etter at jeg hoppet ut i det og ble visesanger på fulltid i 2014 har jeg brukt veldig mye tid til å tonesette andres dikt og det har vært utrolig givende, men jeg kjenner nå at jeg savner å skrive mer egne tekster. Planen akkurat nå er at den neste plata blir kun eget materiale, ev. i samarbeid med en god kompis som jeg har skrevet tekster med i flere år.

Hvilken rolle spiller instrumentvalget på platen?

Jeg har valgt å hovedsakelig bruke akustiske instrumenter fordi jeg synes disse minner meg om skog og det enkle og rene i Børlis dikt. I tillegg har jeg denne gang trukket inn noen støyelementer i form el-gitarer som feeder og steelgitar med distortion for å fremheve den uroen som ligger i en del av diktene. Jeg har også valgt å ikke ha med trommer bl.a. for å gi god plass til de andre instrumentene samt det viktigste av alt; tekstene.

Saken er oppdatert 26. august 2019.

Arrangementet under fant sted i fjor.

Lørdag 16. juni på Deichman Hovedbiblioteket byr vi på Børli minutt for minutt:

Den flotte konsertforestillinga «Fra Istid til Nå» med Sinikka Langeland og Anne Marit Jacobsen.

Georg Buljo har komponert eget materiale i anledning Hans Børli-jubileet. Han deltar sammen med Camilla Granlien, Andreas Utnem og Per Willy Aaserud. Klokka 19.00 er første framføring

Andreas Ulvo deltar på Børli minutt for minutt på Deichman Hovedbiblioteket i morgen, lørdag 16. juni. Foredragssalen klokka 20.45.

Det er åpent for alle og gratis inngang på dette og alle andre innslag på programmet under Børli minutt for minutt som varer fra 10 om morgenen til 22 om kvelden.

Velkommen!

Sjekk også:

Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘