Plateanmeldelse: Sigh &Explode – «These Seem Like Tarantulas» & EP-anmeldelse: «!O Bailan Todos O No Baila Nadie!»
Artist: Sigh & Explode
Album: «These Seem Like Tarantulass» (2009)
Plateselskap: Mas-Kina Recordings
5
Sigh & Explode tilhører den nyeste generasjonen av norsk hardcore, noe som høres da de utvilsomt er påvirket av sine forgjengere. Når gutta sparker i gang førstesporet på debutalbumet, er det nesten som om JR Ewing og Desperado har stått opp fra de døde og mutert til en frenetisk, ballesparkende hardcore-zombie. Men dette er langt mer enn simpel gravplyndring. Sigh & Explode ser seg ikke så alt for mye til sidene, og peiser på med sitt eget, kompromissløse løp. Plata kan ikke oppsummeres som noe annet enn et imponerende albumdebut fra landets beste hardcoreband akkurat nå. // Rune Aas
Anmeldelsen er tidligere publisert i Vixen Magazine
Du kan låne Sigh & Explode sitt debutalbum hos oss.
Artist: Sigh & Explode
EP: «!O Bailan Todos O No Baila Nadie!» (2007)
Plateselskap: Mas-Kina Recordings
5
Sinnarocken har fått en ny talsmann fra Østlandet etter at Dominic, Desperado og Silence the Foe har styrt møtene i screamo/hardcore-miljøet de siste årene.
Platen åpner med en halvannen minutters instrumental med den betegnende tittelen «The Catalyst», og man kan trygt si at denne åpningen er som en katalysator å regne, for når spor to slår inn suges man inn i et ellevilt hardcore-inferno og en høyenergisk og fartsfylt EP er i gang!
Sigh & Explode er for det første et fenomenalt bandnavn; et lite sukk før det eksploderer i svart! Andrekuttet «Drown in the Imitation» ledes av glitrende screamo-vokal og skalahøye gitarlinjer på toppen av dette igjen. Videre kommer det ytterligere tre spor i samme gata, selvsagt, men med justeringer og enda mer avsindige skrik, på spor to med en såkalt clean vokal fra en annen stemme – en duett så å si.
Dette bandet er en overraskelse som lett kan ta pusten fra deg. Ikke siden Follo-bandet Rumble in Rhodos har man hørt et hardcore-band med så siktefin presisjon og rå aggresjon, samtidig som melodiene gjør det mulig å la seg fenge i konsertsalen på annen måte enn bare å være så skadelidende og gal som mulig foran scenen. Til slutt; Mathias Austnes blir herved namedroppa for en tett og håndfast produksjon. // Geir Atle Ellingsen
Denne anmeldelsen er tidligere publisert på musiq.no
Saken er oppdatert 5. oktober 2017
Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog
