Av: larsjunge Anmeldelser 7. juli 2016

EP-anmeldelse: Lindstrøm «Windings»

Artist: Lindstrøm

EP: Windings (2016)

Plateselskap: Smalltown Supersound

Lindstrøm er på banen igjen med en ny EP, hans første utgivelse siden samarbeidet med Todd Rundgren og Emil Nikolaisen som kom i fjor. På «Windings» bryter han ikke mye med tidligere vinneroppskrift annet enn at BPM’en kanskje er skrudd opp noen hakk. Med mindre mine ører spiller meg et puss så bruker Lindstrøm en Arp 2600 (bl.a.) på alle låtene her. Samme synthesizer som Todd Terje brukte på «Inspector Norse». Det er kanskje ikke noe poeng å påpeke synthesizeren ettersom de har brukt den på nesten alt de har gjort siden dag én. Uansett, Lindstrøm er en mester i komposisjon og legger inn små breaks på akkurat de rette plassene. Styrken på ekkoet er akkurat rett, lyden på den lukkede high-hat’en osv.

Melodilinjene må også nevnes, de er fort gjort å glemme i alt skrytet av det mer håndverkmessige. Myke sweeps, lekne leads, luftige basslinjer – alt henger perfekt sammen og er usannsynlig oppløftende å høre på. Det er elegant som f… og ethvert etablissement som har på denne musikken vil fremstå som mer smakfulle og hippe enn de faktisk er. Jeg tenker da spesielt på EP’ens sistespor, “Foehn” som er latterlig kul og vitner om et kreativt overskudd. Alle låtene er for øvrig instrumentale denne gangen. Uansett, de tre kuttene som utgjør «Windings» er ganske typiske for Lindstrøms signatur, selv om han på denne EP’en låter til forveksling veldig likt som Todd Terje. Det er nesten umulig å skille de to fra hverandre. Han har den perfekte balansen mellom dansegulv og lyttestasjon. Det er like kult i hodetelefoner som på gulvet. Jeg ser også for meg at det er veldig kult å kjøre bil med denne musikken som bakteppe.