Ferske spor uke 18/2019

Av: David Jønsson, Geir Qviller og Victor Josefsen

Fieh – Flower
«Flower» og «Brain» er en splitter ny dobbel A-side singel fra det framifrå bandet Fieh. Anledet av vokalist Sofie Tollefsbøl, skaper oktetten fargerik, groovebasert r&b/nusoul, som er hinsides fengende. Bare hør på «Flower», den klistrer seg til øregangene og slipper ikke taket med det første. Ukens beste spor for min del. (D.J.)

Visible Cloaks, Yoshio Ojima & Satsuki Shibano – Atelier
Ambient i skjæringspunktet elektronisk/akustisk. Med droner og naturlignende lyder som undervegetasjon og et piano i det fjerne, gjentas en enkel fast tonerekke gjennom stykket. Minner meg litt om en myk versjon av lydene i kommunikasjonen med romvesene i «Nærkontakt av tredje» grad. Fra «Serenitatem», ute på Rving Intl (FRKWYS 15). (G.Q.)

Maraton – Blood Music
Maraton har nylig sluppet sitt debutalbum «Meta» via Indie Recordings. To av låtene, de to åpningslåtene, ble utgitt på singel i fjor og vår skribent Bent Inge Hvitstein likte dem begge. Om den første singelen «Blood Music» skrev han følgende: «Inspirasjonen er tydelig hentet fra blant andre Muse og The Mars Volta, og de legger seg pent et sted midt mellom de to. En skarp og hardtslående låt, som samtidig er svært melodiøs og som raskt legger seg i repeatbunken». Den andre singelen «Seismic» kan du lese om her. (V.J.)

The Budos Band – Ghost Talk
Det særdeles funkfulle ensemblet er aktuelle med albumet «V», som (selvsagt) er deres femte fullengder. Den eklektiske miksen av Ennio Morricone, Mulatu Astatke og Black Sabbath, er hypnotiserende god. Bredbente «Ghost Talk» med sine svimlende bassganger og kubjelle, kunne vært hentet fra en obskur b-film fra 70-tallet. (D.J.)

William Basinski – On time out of time 1.1.
Albumet består av ca. 40 minutters vakkert og meditativt flytende dronestykke. Det bølger og pulserer, med lange, matte, men skinnende blinger i et uendelig landskap. Kunne ha vært et utvidet soundtrack fra en science fiction-film à la Tarkovskij. Det utgjør størsteparten av den nye utgivelsen med samme navn, ute på Temporary Residence. (G.Q.)

L7 – Burn Baby & Shove
L7 er ut med sin første plate på 20 år titulert «Scatter the Rats». I 1991 ble deres andre utgivelse, minialbumet «Smell the Magic», utgitt på SubPop, og selv om L7 ikke holdt hus i Seattle, men derimot i solfylte California, spilte de grunge så godt som noen, med en punka snert. «Smell the Magic» består av rå drivende rock, rå vokal og gitarer. L7s neste plate, dem mer produserte «Bricks are Heavy» (1992), er også meget bra. Det nye albumet «Scatter the Rats» er gjennomført, ikke så full av energi som før, eller rettere sagt, energien er mer tilbakelent og heavy posjonert ut på de beste låtene, som på åpningslåta «Burn Baby», en låt som fint kunne ha sklidd inn på «Bricks are Heavy». Jeg tar også med åpningslåten «Shove» fra «Smell the Magic» i ukas ferske spor. Er dette ditt første møte med L7 har du mye bra i vente, særlig på utgivelsene «Smell the Magic» og «Bricks are Heavy». (V.J.)

The Delines – Cheer Up Charley
Det er sjeldent at jeg gleder meg så mye til en konsert. The Delines kommer til Krøsset mandag 13. mai og da finner du meg på første rad. Willy Vlautins og Richmond Fontaines smådepressive og vanedannende alt-country-noveller har fulgt meg lenge. The Delines er Vlautins nye hovedprosjekt nå som Richmond Fontaine har kastet inn håndkleet. «The Imperial» er bandets andre album og kom ut tidligere i år, fem år etter det ypperlige debutalbumet «Colfax». Kom deg på konsert mandag 13. mai! The Delines – Holly the Hustle (Ferske spor uke 2/2019) (D.J.)

Perc – Toxic NRG
Nådeløs, kald og skarp industriell tekno. Dansbar, men med overhengende fare for bismak i hode og kropp. Fra den nye EPen «Three tracks to send to your ghost producer», ute på Perc Trax. (G.Q.)

Outer Limit Lotus – Everything Ends Too Soon
Vi byttet nylig forsidebilde på Deichman musikk facebook til herlige vinylplater, som du kan lytte på vår vinyl-lyttestasjon, inkludert Outer Limit Sky sin debutplate «Lotus Eater» fra i fjor. Så jeg benytter anledningen til å ta med en av favorittene fra plata, «Everything Ends Too Soon»,  i ukas Ferske spor (den var også med i fjor). Stemningen er cluet i Outer Limit Lotus sitt mørke univers, og suggerende post-punk/goth/psykedelia er bærebjelken. Outer Limit Lotus behersker alle elementer fra disse musikkformene like godt. Jeg kåret «Everything Ends Too Soon» til den 19.ende beste norske låten i fjor. (V.J.)

The Stone Roses – She Bangs the Drums
2. mai fylte debutalbumet til The Stone Roses 30 år, det er viktig å feire. Det er få album jeg har hørt mer på enn «The Stone Roses» i oppveksten. Bandets vinnerformel var å blande gitarlyden fra 60-tallet med datidens Madchester-vibb, for ikke å snakke om himmelske melodier. De fløy litt for nærme solen, så når oppfølgeralbumet «Second Coming» endelig kom fem år senere, låt det pløsete, uinspirert og baktungt. Men det er noen gullkorn der også. The Stone Roses på Øya: Pjuskete start, så fenomenal The Stone Roses – Don’t Stop (Ukas tips!) (D.J.)

Pixies – Tame
17. april fylte Pixies 2. album «Doolittle» 30 år, det er også viktig å feire. Det slår enkelt og greit gnister av trekløveret Frank Black, Kim Deal og Joe Santiago på den plata. Gitarist Joey Santiagos gitarsjongleringer styrer unna de verst tenkelige klisjeene. Det samme kan trygt sies om de surrealistiske tekstene, Frank Blacks intense primatvokal og Kim Deals bass-spill. Uttrykket en en perfekt miks av hektende støy, strålende melodier og krystallklare drømmesekvenser, med innslag av metal og latininfluenser. Eksplosiv dynamikk med elektrisk spenningsnivå, spastiske brudd og vridde vendinger, sprut og spontanitet. Ah, for et band!, som min kollega Stian Bjørnsson Hope skriver om «Surfer Rosa». Øya 2017 – Pixies Pixies-videoer Pixies musikkvideo: «Tenement Song» (V.J.)

Caterina Barbieri – Fantas
Deilige variasjoner og snirklerier av myke og varme analoge syntlyder. Fra den nye skiva «Ecstatic computation», ute nå på alltid spennende Mego. Caterina Barbieri – How to Decode an Illusion (Ferske spor uke 3/2019) (G.Q.)

Sigh & Explode – The Van Gogh Sky Shrinks the City
Mer enn halvparten ikke helt ferske spor fra meg denne uka, men alle bandene er aktuelle, det må sies. 10 år etter Sigh & Explode sist spilte i kjelleren på Revolver tar de turen tilbake 6. september og spiller låter fra albumet «These Seem Like Tarantulas» (2009) og EP’en «!O Bailan Todos O No Baila Nadie!» (2007). ‘Når gutta sparker i gang førstesporet på debutalbumet «These Seem Like Tarantulass», er det nesten som om JR Ewing og Desperado har stått opp fra de døde og mutert til en frenetisk, ballesparkende hardcore-zombie. Men dette er langt mer enn simpel gravplyndring. Sigh & Explode ser seg ikke så alt for mye til sidene, og peiser på med sitt eget, kompromissløse løp’, skriver vår anmelder Rune Aas om «These Seem Like Tarantulas». Jeg velger min favoritt fra plata, «The Van Gogh Sky Shrinks the City», som har gått på repeat siden den ble utgitt i 2009. Post hardcore-prosjektet Twin Pines Mall varmer opp. I april kjørte vi låtpremiere på deres singel «Void». Plateanmeldelse: Sigh &Explode – «These Seem Like Tarantulas» & EP-anmeldelse: «!O Bailan Todos O No Baila Nadie!» (V.J.)

Celestial Trax – Sinking through a surface
Stemningsfull og filmatisk ambient-låt med blinkende lyder, strings og droner og med et enkelt tema à la Sakamoto i sentrum. Fra «Serpent Power», den nye skiva til finske Celestial Trax, ute på True Aether. (G.Q.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor