Odin Staveland: Poetisk raptus, dansbar musikalsk svirr

– Jeg vil at soloprosjektene mine skal være berørt av færrest mulig hender. Jeg vil at ideene skal være gjennomført så rent og klart som mulig. Ved å være produsent, tekniker, komponist og musiker kan jeg i større grad prege resultatet og kontrollere prosessen, forklarer vokalist, låtskriver og multiinstrumentalist Odin Staveland, som er aktuell med albumet «Sillajass» utgitt på TBC Records, basert på sitt bestillingsverk til festivalen Sildajazz i 2019 i hjembyen Haugesund.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Edgar Bachel

Albumet «Sillajass» er et fascinerende, forunderlig egensindig verk som dekonstruerer eller omformer ulike deler av cabaret, jazz og pop og poesihistorien, men mest av alt låter det som Odin Staveland. Det er et overflødighetshorn av musikalsk lekenhet og tekstlige allusjoner og hallusinasjoner, som veksler mellom stram minimalisme og overdådig dramatiske vendinger. Staveland tør og våger å være både rar, stygg og vakker i sitt musikalske uttrykk på en måte som kan gi assosiasjoner til både Captain Beefhearts mesterverk «Safe As Milk» og den nedlagte festivalen i Haugesund med samme navn, og er også funky der han byr opp til fest og dans. Langt der bak kan man kanskje også skimte noen fjerne spor av New Orleans gateparader. Noe som passer fint for en festival som tok utgangspunkt i Dixieland og gladjazz og fremdeles vedlikeholder denne importerte tradisjonen med folkelige gateparader.

Her kan du lese om hvilken rolle Pecha Kucha, Kolbein Falkeid og storbandjazz har hatt på låtskrivernes ferskeste epos.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde at du ble så lidenskapelig opptatt av den?

Jeg vokste opp med at min far og hans band øvde hjemme hos oss, så jeg har vært omgitt av musikk siden barndommen.
Jeg har vært omgitt av gleden jeg ser andre har hatt med å spille, og viljen til å øve. Det som gjorde meg hektet var oppdagelsen av prosessen med å lage musikk. Det er som å ha et sted å gå til. Det beriker det meste. Det er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør.

Når begynte du selv å synge og spille og hva ga det deg på et personlig plan?

Jeg vokste opp med to fantasivenner. Kristian var kranfører, og Bæbu var arbeidsledig og musiker. Han ble min tidligste inspirasjon og grunnen til at foreldrene mine kjøpte trommesett til fireårsdagen min. Jeg begynte å synge da jeg begynte å lage musikk. I sekstenårsalderen. At jeg i dag spiller er en direkte konsekvens av at jeg skriver. Den utøvende musikkdelen har gitt meg et sted å møte og samarbeide med andre mennesker, noe som både er lærerikt og hyggelig.

Hvilken rolle spilte din far for din egen musikalske utvikling?

Uten ham hadde jeg nok ikke vært musiker.
Han skubbet meg ut på gulvet. Det var han som hørte meg spille på pianoet i stua, var interessert, og gav meg mine første oppdrag som låtskriver/komponist. Videre har han hatt tålmodighet med mine ideer som produsent for Vamp som kanskje har virket fremmed for konseptet. Han er en utrolig låtskriver og et arbeidsjern, og det har jeg lært mye av.
Ellers var det han som insisterte på at jeg måtte lage soloplate i perioden før 2015, og har vært støttende til alt jeg selv har gjort.

Har du ellers hatt andre mentorer eller forbilder som har vært viktige for din egen musikalske utvikling? I så fall hvem og på hvilken måte har de påvirket deg?

Birger Mistereggen var viktig for meg i flere av de første årene som turnerende musiker. Birger er en lyttende og raus mann, og lærte meg masse om musikk generelt og perkusjon og trommer.

Hva er forskjellen med tanke på musikalsk tilnærming i dette prosjektet i forhold til tidligere soloskiver og det  du  har vært med på i Vamp og Haugesund Popensemble?  Og hva du har tatt med deg videre fra de bandene og hit?

«Sillajass» startet som et bestillingsverk for festivalen Sildajazz. I første omgang var derfor utfordringen å finne noe jeg kunne gi fra meg til festivalen. På min første plate, «Mellom husene», var utfordringen å få låtene til å kjennes ut som de gjorde i hodet mitt når jeg lagde dem. Jeg hadde sanger og ideer om form, men jeg lette etter den siste abstrakte biten hvor lyd, låt og idé faller på plass. Det tok tid. Jeg trengte ikke å gå gjennom den samme prosessen på «Sillajass». Jeg bare skrev og så hvor det tok meg, for denne gangen visste jeg at jeg nok kom til å låte som meg selv uansett hva jeg gjorde.

På «Mellom husene» skrev jeg låter med frie assosiasjoner, mens «Sillajass» er litt mer spesifikk.
Jeg lagde meg noen regler før jeg begynte å jobbe.
Tekstene baserer seg på en Pecha Kucha (en japansk presentasjonsform), hvor jeg riffet på tyve forskjellige bilder, tyve sekunder om gangen til et felles tema. Festivalens tittel, Sildajazz, ser tilbake på byens opphav så jeg visste jeg måtte ta en titt på mitt eget. Jeg begynte å finne inspirasjon og ideer over alt i byen. På mine soloprosjekter er det jeg som har ideen, gjennomføringen og siste ord. Færrest mulig hender er nødvendig for å oppnå så mye klarhet som mulig.

Vamp er min fars prosjekt, og tilnærmingen min er annerledes. Mine bidrag som låtskriver, musiker, arrangør og produsent prøver å bidra og fremme hans arbeid.

Haugesund Popensemble var et morsomt prosjekt som Odd Martin Skålnes og jeg satte i gang fordi vi ville se om vi kunne få en låt spilt på lokalradioen Radio 102. Låtene spilles fortsatt på lokalradioen, men det jeg først og fremst sitter igjen med er gode relasjoner til de flotte menneskene som var med i bandet.

Du spiller også med forfatter Kjartan Fløgstad, Tom Stalsberg og Steinar Raknes utover at dere i Vamp har samarbeidet tett blant annet med dikteren Kolbjørn Falkeid. Hvordan har det å være omgitt av så mange tekststerke og poesi-opptatte mennesker og hvordan har de influert din egen musikk og dine egne sangtekster?

Jeg lærer og lar meg inspirere av både det de gjør og det de har kunnskap om.
Jeg er vokst opp i et hus med tilgang på lyrikk. Bare det at Kolbein Falkeid sitter og røyker og drikker øl på kjøkkenbordet under oppveksten min er nødt til å påvirke. Jeg tyvlyttet og tyvtittet og driver fremdeles med det.

Hvem har du med deg i studio? Hva er den musikalske styrken og rollen til de andre som er med på denne platen og dette bestillingsverket, hvorfor du har valgt å ta dem med og hva har de bidratt med til albumet?

Alle som som har vært med på plata har gjort «Sillajass» til det den ble. Jeg er veldig heldig som har fått jobbe med alle disse egenartede musikerne. Forholdet mellom hvem som er med og ideen min tar jeg på alvor. Jeg ønsker at de som er med skal få plass til å ha det moro og uttrykke seg. Jeg skal ikke fortelle dem hva jeg vil, jeg skal bare vise dem en vei inn til musikken min, og la dem respondere. Jeg prøver å være åpen og lytte, men holde øye med målet.

Chris Holm
Kamerat fra tiden jeg bodde i Bergen og en fenomenal bassist. Kast en sang på ham, og han kommer til å gjøre den mer interessant med sitt spill. En av dem som bare inspirerer og løfter et prosjekt.

Kjetil Dalland
Jeg er så heldig at jeg har fått spilt mye med Kjetil de siste årene med Vamp. Han er guddommelig på bass. Lyrisk. Smidig. Leken. Stor. Låtene han berørte på skiva sklei av gårde og inn i en bedre avgrunn.

Thomas Dahl
Vi samarbeidet nært på platen. Han har gitt «Sillajass» fantastisk gitarspill og noen feite blåsearr. Han er en utrolig musiker og mann. Ingenting kan sette Thomas ut, og alt han har gjort har beriket prosjektet. Jeg setter også veldig pris på samtalene vi har hatt rundt «Sillajass».

Kjetil Ulland
Mestermikser og lydmann. Vi jobber veldig tett i miks. Det er viktig for meg. Han har også lært meg mye om opptak de siste årene, og kjefter kun en sjelden gang når noen av opptakene mine blir for drøyt ute. Han får stort sett alt til å låte prima. Alle som trenger en varm, perfekt og musikal miks eller tekniker burde spørre Kjetil.

Aksel Ø Røed – sax og klarinett
Håvard Funderud – trombone
Are Ovesen – trompet
Kjetil Møster – Sax og klarinett
Hver småby trenger et storband. Et nydelig komp, samtidig som de bryter ut av kompfunksjonen med noen vanvittige solistiske bidrag. Jeg ønsket å være i en slags kontakt med gladjazz, og gjennom dem fikk vi det også.

Øystein Braut
Braut spiller som Braut. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det er også derfor jeg liker det han gjør. Han låter stort, men raffinert. Han er glimrende. Vi gikk på videregående sammen og kjenner hverandre godt. Inspirerende å samarbeide med.

Kine Nesheim – kor
Stemmen hennes er som smør. Hun korer på to eller tre låter her.

Lars Wegner Sørensen – kor
En god kamerat og sanger med kul stemme. Han korer på sporet «Blå øyner». Jeg trengte en dub med en annen valør en min egen så jeg ringte Lars, og han fløy gjennom vinduet.

Ivar Thormodsæter
Spiller på sporet «Haugå». Glimrende trommeslager med et deilig touch. En god mann.

Birger Mistereggen
Munnharpe på telefon fra Sørlandet. Fantastisk perkusjonist, trommeslager og menneske. Jeg beundrer Birger.

Jarle Strømsvold
Spiller nydelig akk gitar på sporet «Eg hadde nokn drinkar i går». Også en nær venn og musiker.

Lars Henrik Aarnes
Var en del av koret på sporene «Og det blei mørkt» og «Sillabyen». Nydelig stemme.

Kan noen av musikerne som er med på platen fortelle om hva som kjennetegner deg, Odin Staveland, som låtskriver og musiker og hvordan du er å jobbe med?

Thomas Dahl om Odin Staveland:
Odin prøver konstant å oppsøke nerve. Det kan være gjennom groove, klang, tekst, motsetninger. Han oppsøker det vakre i det rare, og musikken framkaller ofte en veldig visuell side.
Som produsent henter Odin musikere som forstår verdien av øyeblikket. Han er ikke interessert i det perfekte, men det som har egenart. Han er flink til å legge til rette for at man skal være seg selv, men gjerne i et miljø som er uvant. Noe som igjen gjør at man oppdager nye sider ved seg selv. Dualiteten mellom å ha et massivt overblikk kunstnerisk, og samtidig være manisk distré på alt annet, er også en kilde til det alltid gode humøret i arbeidet.

Kjetil Ulland om Odin Staveland
Leken og utforskende, sta og kompromissløs og mest av alt gjennomsyra av musikalitet.

Kjetil Dalland om Odin Staveland
«Odin er ein sylfrekk fyr.
Han jaktar verdisaker i sidegater og bakhagar, grøft og underskog. Han smett på kryss og tvers av tidslinjer, og returnerar med skarpe gjenstandar som han rissar navnet sitt inn i bilane med.
Elegant signatur. Lettlest og fandenivoldsk. Foredlar eitkvart panser, utan unntak.»

Her er noen stikkord som jeg vil at du skal si noe om forholdet til og hvordan det kan si noe om Odin Staveland og/eller «Sillajass».

Hallusinasjoner/feberfantasier
Hvert år, andre uken i august, under Sildajazz, hallusinerer hele Haugesund.

Musikalsk frihet/galskap/lekenhet
Fellesnevneren for alle disse ordene er at ingen av dem kan tvinges. Jeg graver meg inn i en idé, jobber hardt og stoler på at jeg på kommer ut på den andre siden med noe som funker. Om noen finner et av ordene du nevner i min musikk er det gledelig!

Tom Waits
Waits musikk virket rar, vakker og bråkete første gang jeg hørte ham . Det var når min far satte ham på i bilen, og jeg og min bror var små. Vi ville skru av. Noen år senere beundret jeg Waits av nøyaktig samme grunn. Han har hatt innflytelse på meg. Han låter distinkt. Sist gang jeg hørte en Waits-plate er syv år siden da min første sønn ble født. Jeg prøvde å utsette ham for forskjellig musikk. Prøvde Captain Beefhart også. Beefhart virket. Elmer ble rolig. Han var sannsynligvis skremt.

No input, no output som de sier, men jeg har mine egne fortvilelser.

Prince
Jeg tenkte ikke over den assosiasjonen før jeg så en anmeldelse i Klassekampen. Jeg likte bildet: «Som om Prince plutselig sto på scenen i Weimar-republikken i begynnelsen av 30 tallet.»
Jeg husker at jeg hadde en kort Princeperiode i 2005/2006, så kanskje den perioden sitter mer i kroppen enn det jeg er klar over.

David Bowie
Jeg unngår å gå inn i en prosess med eksempler eller referanser, men når det kom til tidspunktet hvor miksen med «Sillajass» var i ferd med å avsluttes måtte vi rett og slett høre på andres musikk. Vi måtte finne noen til å mastre platen for å oppnå det lille vi manglet. Jeg ville beholde det nyanserte, organiske og varme vi hadde, men følte at vi trengte å spille litt høyere og litt klarere. Kjetil Ulland nevnte da Joe Laporta og «Blackstar» som referanse. Nydelig album. Så helt på tampen ble «Blackstar» en referanse for mastering av «Sillajass».

Radiohead
Når litt for mange er enige om noe på en og samme tid blir jeg skeptisk. Jeg har gått glipp av mye moro på grunn av det, men det er slik det er for meg. Jeg vet at Radiohead har hatt massiv innflytelse på generasjonen over meg samt min egen generasjon. Jeg spilte en Radiohead-låt sammen med Odd Martin Skålnes for noen år tilbake. Jeg husker ikke sangen. Jeg likte sangen. Jeg tror jeg liker Radiohead. Jeg er en Paul Thomas Anderson fan, så noe av Jonny Greenwoods musikk har jeg hørt, og jeg liker den!

Disse artistene du nevner. Navnene er i og for seg nok til å inspirere. Deres navn og rykte løfter hva som helst.

Poesi
Haugesund har en av landets største poeter, Kolbein Falkeid, og det er noe å være stolt over. Jazz og poesi går langt tilbake. Fellesnevneren for jazz og Haugesund er poesi.
Om vi koker det ned til et eller annet så prøvde jeg å skape en atmosfære av poesi og jazz når jeg jobbet med plata.

Ekseperiment/avantgarde
Eksperimentering er helt klart en del av prosessen. Jeg beveger meg sakte. Jeg prøver og feiler / Ikke et begrep jeg kan nok om.

Nattklubber og natteliv
Tanken var å fremføre prosjektet i en nattklubb, for å stå til mine opplevelser av festivalen. Plata måtte spille høyt, uhøflig og energisk.

Løs i snippen
Jeg prøver å være stilig, men nagler det aldri.

Sparsommelige minimalistiske arrangementer
👍

Overdådig/monumental
Det er dramatisk å vokse opp på Vestlandet.

Rare taktarter
En rar taktart er ikke et mål i seg selv, men jeg liker å jobbe med forskyvninger mellom temaer og instrumenter. Sporet «Den kvite OnklP» oppsto slik. Jeg loopet opp et vocodertema i 4/4, mens jeg spilte trommer og resiterte teksten. Jeg fant en passasje jeg syntes var interessant.

Skeive arrangementer
Jeg oppfatter ikke arrangementene mine som skeive. Jeg kjenner heller ikke igjen min egen stemme når jeg hører meg selv snakke på opptak.

Funky
Et dårlig nabolag, med ulukt i oppgangene.

Mellom husene 2015
Jeg låt som meg selv. Prosessen med «Mellom husene» har gjort «Sillajass godt». Jeg skrev, spilte og tenkte på lite.

Hvilket forhold har du til poesi og lesning? Og hvordan innflytelse har det på tekstuniverset i dine egne låter?

Jeg finner glede i å lese. Det jeg har lest har selvfølgelig stor innflytelse på hvordan jeg skriver. Poesi, romaner, faglitteratur. En bok er den beste puten som finnes.

Hva er ditt forhold til dansing? Hvor viktig er det at dine egne låter skal svinge og være funky på et eller annet plan?

På «Sillajass»-platen var det viktig. Jeg ville holde fest. Jeg håper den svinger. Sånn utenom det kan koreografi og dans begeistre meg vilt. Jeg stepper i stuen, og forbereder meg på mitt store øyeblikk som danser i en av mine egne musikkvideoer.

Hvilket forhold har du til Sildajazzen nå og før du selv bidro til den med dette bestillingsverket? Har du brukt å dra på mange konserter? 

Jeg har stort sett vært på turné et eller annet sted i landet og har dessverre ikke fått med meg så mange Sildajazzer i voksen alder. Men i år, i år var jeg hjemme. Jeg gjorde et liveopptak av Trond Kallevåg Hansen og hørte Skarbøs Skulekorps. Kjempefine konserter!

Hva med bestillingsverk. Var det noe som du hadde noe forhold til før du selv ble satt i verk med å lage dette? Har du noen favoritter blant andre bestillingverk?

Jeg fikk med meg litt av Hedvig Mollestads bestillingsverk for Vossajazz fremført under Nattjazz i Bergen i 2018. Jeg tror i alle fall det var det hun spilte. Jeg spilte med Vamp utenfor Bergen samme kveld og kom litt sent. Utover det har jeg faktisk ikke sett noen. Når jeg fikk utfordringen av å skrive et selv fokuserte jeg på hva jeg kunne gi til festivalen som var relevant forholdet oss i mellom. Jeg syntes det var en ære å bli spurt.

Hvordan har disse låtene utviklet seg fra det som ble bestillingsverket som ble fremført i Haugesund til det som i dag foreligger som dobbeltalbumet «Sillajass»?

Noen låter er ganske like. Noen er snudd opp ned. Og noen av sporene på plata ble laget etter fremførelsen av verket. Du vet, en lærer mye når en fremfører noe første gangen, og det var noe jeg kunne dra nytte av med plata. Noe inspirerer til nye og klarere ideer, noe må bare fikses litt på, og noe blir bedre enn det du tror og må ikke røres. Også er konsert og plate to forskjellige formater så andre faktorer kommer inn i bildet.

Du spiller en rekke ulike instrumenter og varierer også veldig fra låt til låt på denne skiva. Hvor startet det hele og vil du i dag si at du har et hovedinstrument? I så fall hvilket og hvorfor?

Stemmen er den mest anvendelige. Den er med overalt. Alt begynte med trommer når jeg var fire, og på dette prosjektet omfavner jeg trommene. Jeg spiller trommer samtidig som jeg synger. Synther, trøorgel og piano har jeg komponert på i mange år, og de var naturlige å bruke.

Albumtittelen er en aldri så liten ordlek rundt festivalnavnet Sildajazz. Hva vil du kommunisere med denne vrien?

Jeg ville indikere tilhørighet til jazzfestivalen og samtidig fortelle at dette ikke nødvendigvis er jazz. Ordspillet kan også indikere en tilstedeværelse av poesi.

Er du glad i å jasse med folk?

Jeg tar gjerne et glass med venner og min kone.

Hva med jazzmusikk? Er det noe som du har et sterkt forhold til? Hvordan ble du introdusert for jazzmusikk og hvilken type jazz foretrekker du selv?

Som barn måtte jeg ha på radio for å sove, og P2 introduserte meg for jazz. Jeg liker jazz.
Jeg liker musikk. Jeg liker det som føles ferskt, levende, har overskudd, utfordrer og er inspirert.
Jeg synes det er vanskelig å intellektualisere musikk, og jeg har ingen musikktyper jeg liker best. Gi meg Coltrane, Coleman, Bowie, Feldman, Monk, Tyondai Braxton, The Beatles, Thomas Dahl, Old and New Dreams, Gillian Welch, Orions Belte, Dr. John, Elton John, Sílvia Pérez Cruz, Kendrick Lamar, Sinatra, Wu- Tang Clan, Four Tet, noe Mac Miller, og kryssende band som Building instrument. Men la oss ikke være pretensiøse. Elvis for alltid. Mens han kjører videre i sin lange sorte limousine og stapper kroppen full i piller.

Som vinylplate fyller «Sillajass» fire platesider og inneholder mer musikk enn i strømmeutgaven. Vi får tre ekstra låter. Hvorfor det valget og hva er ditt eget forhold til de ulike formatene å lytte til musikk?

Formatet passet bedre til et høyere antall låter. Jeg liker at vinyl gir en aktiv lytteropplevelse. En må skifte sider. Og om du ikke gjør det så får du en pause! Mere pauser til folket. Jeg liker også å bli på en side over flere gjennomlyttinger for å bli bedre kjent med plata før jeg går videre. Dette gjør noe med måten å lytte på, og det var i mine tanker. Og så hadde jeg et ønske om å lage forskjellige stemninger på forskjellige sider, og en tungt preget av kormusikk. Du kan gjøre det med dette formatet, og samtidig beholde tråden.

Tom Stalsberg har skrevet flotte liner notes til albumet. Hvordan kom de til? Har du også et forhold til sånne tekster på andre skiver? Er det noen som har gjort spesielt inntrykk på deg og bidratt til å åpne opp et album for deg som lytter?

Ideen om liner notes kom fra litteraturen. Det er moro å lese en annens oppfattelse av noe du har et forhold til. Henri Coles åpningsord til en nyere utgivelse av John Berrymans «77 Dream Songs». For meg åpnet det opp for rikheten og omfanget i den boka. Jeg leste forordet etter at jeg hadde lest boka noen ganger.
Jeg spurte Tom om han ville høre og skrive noe om «Sillajass» fordi jeg var interessert i hans tanker og hans kule penn.
Når hans notater kom på vinylen, falt alt på plass. Jeg anbefaler Toms diktbøker. De er gull. Jeg anbefaler Tom. Han er gull.

Albumet «Sillajass» ble innspilt i ABC studio og O studio i Haugesund. Fortell om de to lokalene og hvordan rommene har påvirket lydbildet og stemningen på «Sillajass». Du står selv som produsent for platen. Fortell om det valget og fordeler og ulemper ved å gjøre det selv.

O studio er kjelleren min. ABC studio er en gammel skole med store rom. Jeg prøvde å slå de forskjellige karakteristikkene sammen for å lage opplevelsen av et passe intimt lokale, stort nok til å fungere som nattklubb med et lite dansegulv og en DJ.
O studio ble mest brukt, mens ABC studio ble brukt til alle blåsopptak og noen trommeopptak og gitaropptak.

Jeg vil at soloprosjektene mine skal være berørt av færrest mulig hender. Jeg vil at ideene skal være gjennomført så rent og klart som mulig. Ved å være produsent, tekniker, komponist og musiker kan jeg i større grad prege resultatet og kontrollere prosessen.

Plata har blitt mastret av Emily Lazar. Fortell om det valget og hvor viktig den delen er for å skape akkurat den platelyden som du vil ha på plata. Hva har hun bidratt med til totaliteten?

Platelyden ble først og fremst laget i innspillingene. Derfra er miks veldig viktig. Å ta vare på det opptakene hadde som gjorde meg entusiastisk i utgangspunktet, men å hjelpe dem å bli enda klarere.
Mastringen var viktig for å få plata til å spille høyt og få den siste glansen. Jeg ville at den skulle kunne gå i rødt, men likevel låte varmt. Jeg synes Emily ga oss det vi håpet på og litt mer.

Dere har satt i gang et ambisiøst, ihvertfall med tanke på kvantitet, prosjekt med å lage videoer til  tolv av sangene på albumet. Foreløpig har vi fått fine sort/hvit-stemningsbilder fra frisør, bar og gater som gir en slags maritim vagabond-stemning. Hva er ideen og tanken bak disse videoene og  innspillingene som har vært hittil?

Jeg lagde en musikkvideo til Vamp-låten «Byen ved veiens ende» i 2019 og likte opplevelsen. Jeg gjorde det med telefonen og det føltes hendig og ukomplisert.

Jeg hadde noen tanker og ideer om video til to låter på skiva mi, men de krevde en fotograf. En håndverker.
Fotografen Edgar G. Bachel ble gira på å bli med og foreslo å gjøre flere enn to.

Det viktigste har vært å lage en serie av videoer som henger sammen. Med seg selv, men også med plata. At de ikke går i veien for musikken, men også at de står for seg selv. Et kamera. Svart-hvitt. Cinemascope. En indre karakter og en ytre karakter kalt O. Klare ideer og improvisasjon. Videoene har også vært en mulighet for meg å samarbeide med Tomos Young. Vi har pratet om å gjøre noe i lag lenge, og jeg fikk ham med på å være min double. En indre double. Han er en fenomenal danser. Martin Mentzoni har kontor rett vedsiden av der vi klipper videoene. Han er en glimrende tegner, og jeg fikk noen ideer som vi trengte Martin til.

Blå øyner

Den indre og den ytre O på dansegulvet.

I Stedet for punktum et hjerte

Denne videoen og en som heter «Og det blei mørkt» var de to ideene til videoer som startet hele videoprosjektet. Alle ideene som er på denne videoen var klare på forhånd og det handlet bare å gjøre det skikkelig.

Frisill

Savn og sjelskorper.

Jenta med månen i munnen

Jeg ville jobbe med et kamera i faste posisjon. Jeg ønsket å utnytte at Kim Edgar Bachel er en glimrende portrettfotograf. Jeg ville presentere jenta, meg og scenene med en hånd og en lighter, og at levende lys var den eneste lyskilden. Jeg var interessert i det som er utenfor rammen.

Albumet gis ut av den relativt nystartede labelen TBC Records. Fortell  om det plateselskapet og forholdet til de.

TBC Records er et lite selskap drevet av kunnskapsrike, erfarne og hyggelige mennesker. Jeg opplever dem som oppriktig interesserte i prosjektet. Det har vært viktig for meg. Energien av samarbeid og at vi vil i samme retning.

I november skulle dere også gjøre det nye materialet live.

Vi har måttet utsette høstkonsertene til januar. Vi kommer til å være spillesugne og overtente.

Hvilke planer har du ellers fremover?

Jeg har en del prosjekter som skal påbegynnes og fullføres før juni 2021. Jeg skal skrive musikk og spille til et spel (Halv saga) med premiere i juni. Fra februar til juni spiller jeg på en teateroppsetning med Vamp. Jeg produserer og spiller på en ny Vamp-plate som skal ut i mai. Vamp har 30-årsjubileum. Jeg skal produsere og spille på en Bjørn Berge-plate. Jeg jobber med noen nye videoer. Og så skriver jeg kontinuerlig.

Hvordan har du blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Jeg håper av hele mitt hjerte at det har vært godt for mine barn å ha sin far hjemme over en lang og stabil periode for første gang i deres liv. Det har iallfall gjort godt for meg. Jeg prøver å gi noe tilbake til min kone. Hun har har vært mye alene, og stått hardt på i mange år, mens jeg har vært mye borte. Jeg håper at vi som familie blir tettere og kommer sterkere ut av en slik periode. Jeg har fått angst for smågodt.
Økonomisk har det vært som det har vært. Levebrødet revet bort, sparepenger og NAV, søknadsskriving og pretensiøse prosjektbeskrivelser. Kryssede fingre. Heldigvis kan man alltid skrive. Også nå, under omstendigheter som disse.

Til slutt vil jeg at du skal velge fem låter som har inspirert deg som tekstforfatter og fem låter som har inspirert deg som komponist og si litt om hva du har blitt bevisst eller digget med disse.

Om det er det samme for deg så skriver jeg ned de første fem som dukker opp i hodet mitt uansett kunstform. Jeg vil også presisere at å nevne noen føles mer som å overse mange.

Tekst:

John Berryman – A sympathy, a Welcome
Det er så mye som foregår i det diktet. Jeg leste det første gang rett etter at jeg ble far for andre gang.

Vamp -Godmorgen søster
Den må nevnes. Min far skrev musikk til Kolbein Falkeids dikt, og det har for meg ligget der som et eksempel på hva de to kunstformene kan gjøre i lag.

Ellen Bass – What did I love
Ekstraordinært. Kjærligheten til arbeid, verktøy. Ting. Slik en kompleks, presis og øm måte å omtale dette på. En blir sjalu på dette diktet. Kirurgisk slakt med ømhet.

Nicanor Parra
Jeg har visst over lang tid at Parra burde leses. Og så har jeg blitt minnet på det av Tom Stalsberg det siste året. I går begynte jeg å lese. Jeg forstår hva han har snakket om

Roberto Bolano – The Savage Detectives
Han viser hvilken kraft form kan ha, hvilke muligheter som ligger i form. Jeg digger Bolano.

Musikk:

Atom TM – Liedgut
Jeg digger alt med denne platen, og den var min inngang til en verden av modulære synther

Captain Beefhart – Trout Mask Replika
Viste meg hvor fremmed og fascinenerende musikk kan være.

Building Instrument – Lanke. Smittsom. Veldig smittsom. Spars og stor. Gjør meg i godt humør. Inspirert musikk.

Antonio Machín – Angelitos Negros
Jeg vil vandre rundt i denne verdenen.

Billie Eilish – bad guy
Min eldste sønn skrudde på radioen i går og den poppet opp. Jeg vet ikke om den er ny eller gammel. Jeg vet ikke om jeg liker den på samme måte i dag om jeg hører den på ny, men den føltes fersk. Virket på meg som en artist med kreativitet, kontroll og egen tone. Befriende å finne noe med de kvalitetene på radio.

 

Odin Staveland – Sillajass

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog