Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen 16. mars 2025

Norske musikkbøker du bør lese

I dag deler vi lesetips fra vår omfattende samling av musikkbøker! Deichman har et stort utvalg musikkbøker i ulike sjangre! Bare søk her Deichman.no.

Av: Victor Josefsen

Her anbefaler vi norske musikkbøker om da pønken kom til Norge, vinylen og popmusikkens historie, 10 000 år med musikkhistorie, Norges kanskje beste band på 60-tallet, svartmetallen på ulike vis, landets mest ikoniske boogierockere, rockepoeter og rockepoesi og mye mer! Bare klikk på lenkene for å låne.

 

Sverre Knudsen: «Sverre Knudsen, 1979» (2015)

Veldig fint tidsbilde fra da pønken kom til Norge og The Aller Værste! laget sin helt særegne variant. Alle er vakre, alle kan danse, alle kan spille i band, som det het på den tiden.

Jørn Stubberud: «Dødsarkiv – Mayhem 1984-1994» (2015)

Jeg var ikke Mayhem-fan på den tiden, men fikk mer tak på dem rundt 2004, da «Chimera» kom. Historiene og ikke minst bildene forteller historien om et av Norges aller viktigste band på en helt usentimental måte som kanskje litt ufrivillig vekker mye sympati med disse gutta.

(«Sverre Knudsen, 1979» og «Dødsarkiv – Mayhem 1984-1994» er to av favorittmusikkbøkene til Peder Kjøs, tidligere publisert i intervjuet: Peder Kjøs om Equinox som norsk thrash metal-standardbærer).

Jørn Stubberud møtte Harald Fossberg til en skikkelig mimrestund om gamle dager på Deichman Bjørvika i fjor. Les: Mayhem: 40 år med totalt jævla armageddon.

 

Børre Haugstad: «Vinylens historie 1-6» (2019-2024)

En musikkhistorisk serie av «Ringenes herre»-format, nydelig formidlet og fantastisk innbundet. Ingen møblerte hjem kan klare seg uten. (Coveret er altså fra «Vinylens historie 1», red.anm.).

Audun Molde: «Pop – en historie» (2018)

Ekstremt tettpakket, men likevel lett tilgjengelig bok om popmusikkens historie. Den gir leseren både overblikk og dybdeforståelse – ingen enkel kunst.

(«Vinylens historie 1-6» og« Pop – en historie» er to av favorittmusikkbøkene til Even Smith Wergeland, tidligere publisert i intervjuet: Lydarkitekturen til Seigmen).

 

 

Herman Willis: «Instant Karma» (2001)

Jeg har i grunnen ikke lest for mange musikkbøker, men noen jeg umiddelbart bare ser i bokhylla framfor meg her og nå er slike som «Instant Karma», av Herman Willis, som jeg hadde stor glede av å lese en jul i Nederland for ca. 25 år siden, det var noe med viljen til rocka språk og viljen til overblikk på de store gjennom den nye rockehistorien.

Erling Aadland: «Dylan og diktet» (2022)

«Dylan og diktet», av Erling Aadland, og også hans Cohen-bok. Aadland har gitt et betydelig bidrag til tekstforståelse av begge disse rockepoetene og rockepoesi generelt.

(«Instant Karma» og «Dylan og diktet» er to av favorittmusikkbøkene til Jan Inge Reilstad, tidligere publisert i intervjuet: Hvorfor Stavangerensemblet og dialektrocken slo så hardt).

 

 

Per Kristian Olsen: «Det store popeventyret» (1998)

Det var kanskje den første musikkboka jeg leste, og et band jeg begynte å høre på samtidig. Jeg digger anekdotene og røverhistoriene om Norges kanskje beste band på 60-tallet.

Bård Ose og Ove Mellingen: «Rockens giganter» (1995)

Et godt oppslagsverk for meg som var 19 år da boka kom. Korte portretter og albumtips om 52 av rockens giganter.

Dag Magne Andersen og Jørn R. Andersen: «Skiens Rockehistorie» (1998)

Ekstremt detaljert og viktig historisk og anekdotisk verk om rock i Skien gjennom fire tiår. På sin plass å oppdatere denne med en ny bok?

Erik Holien: «Balladen om Vidar Busk» (2015)

Digger denne også nettopp på grunn av de drøye og gøye historiene. En bok jeg også siterer fra i min bok om Flaata.

(«Det store popeventyret», «Rockens giganter», «Skiens Rockehistorie» og «Balladen om Vidar Busk» er 4 av favorittmusikkbøkene til Stian Johansen, tidligere publisert i intervjuet: Stian Johansen: – Norges beste vokalist er Paal Flaata).

 

 

Sigbjørn Nedland: «Kultur–retur – musikkens reiser i historien og i geografien»(2023)

Denne ferske boka er en ambisiøs reise gjennom 10 000 år med musikkhistorie. Nedland følger musikken gjennom kontinentene og gjennom århundrene. Her får du bakgrunnen for det hele.

(«Kultur–retur – musikkens reiser i historien og i geografien» er en av favorittmusikkbøkene til Ranja Bojer, tidligere publisert i intervjuet: Original Nilsen i bokform).

 

 

Øystein Dolmen, Gustav Lorentzen: Knutsen & Ludvigsen – «Alle sangene» (2015)

Et univers helt ulikt alt annet, og som tidvis får deg til å lure på om LSD var en standard del av frokostreportoaret for de to unge studentene Dolmen og Lorentzen. Barndommen min samlet mellom to permer. Standard inspirasjonsverk for barn i alle aldre. 

Jan Omdahl: «The Swing of Things» (2004)

For alle de som trodde at Morten Harket var den sære og rare figuren i A-ha. I denne boka kan jeg garantere at han får knallhard konkurranse fra de to barndomsvennene Pål Waaktaar og Magne Furuholmen. En stilstudie i hvordan tre kunstneriske genier evner å krangle seg fram til noen av tidenes beste poplåter.  

(«Alle sangene» og «The Swing of Things» er to av favorittmusikkbøkene til Geir Jacobsen, tidligere publisert i intervjuet: Soda: Norsk eurodance hentet frem fra glemselen).

 

 

Erlend Hegdal: «Charleston i Grukkedalen» (2019)

(«Charleston i Grukkedalen» er en av favorittmusikkbøkene til Marius Lien, tidligere publisert i intervjuet: Marius Lien om Knut Reiersrud, blues, gambisk og norsk folkemusikk).

Du kan også lese David Jønssons sak: Jazznytt18: Charleston i Grukkedalen.

 

 

Berkaak, O.A. (1993). «Erfaringer fra risikosonen: Opplevelse og stilutvikling i rock»

Bossius, T. (2003). «Med framtiden i backspegeln: Black metal- och transkulturen. Ungdomar, musik och religion i en senmodern värld»

 

Thompson, C. (2018). «Norges Våpen: Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal»

 

Espedal, T.E. & Ulver (2020). «Wolves Evolve: The Ulver Story»

 

Stubberud, J. (2015). «Dødsarkiv: Mayhem 1984–1994»

 

Kristiansen, J. (2021). «Metalion. The Slayer Mag Diaries»

 

Alle disse bøkene undersøker svartmetallen på ulike vis. Berkaaks bok vil jeg anbefale alle å lese som ønsker å forstå ungdomskultur og sjangerdannelse i musikken. Bossius’ bok er også veldig god, som sammen med bøkene til Kahn-Harris og Thompson gir innsikt og gode verktøy for å forstå svartmetallen teoretisk. Ulver-boka, Mayhem-boka og Hellhammer-boka er gode førstepersons musikkbøker, som sammen med Pattersons bok og Kristiansens samling av Slayer-fanzinene gir en god historisk oversikt. Wilsons bok er et eksempel på black metal theory-bevegelsen og er også interessant om man lurer på hvor man kan ta svartmetallens svartsyn.

(«Erfaringer fra risikosonen: Opplevelse og stilutvikling i rock», «Med framtiden i backspegeln: Black metal- och transkulturen. Ungdomar, musik och religion i en senmodern värld» og de andre bøkene over er 6 av favorittmusikkbøkene til Helge Kaasin, tidligere publisert i intervjuet: Helge Kaasin om svartmetallens raseri og opposisjon). (Du finner du også de andre bøkene omtalt her i intervjuet).

Jørn Stubberud møtte Harald Fossberg til en skikkelig mimrestund om gamle dager på Deichman Bjørvika i fjor. Les: Mayhem: 40 år med totalt jævla armageddon.

Du kan også lese Terje Haugsgjerds sak: Metalion: The Slayer Mag Diaries.

 

Bernt Erik Pedersen: «Kjøtt» (2011)

Pedersen skriver her om Kjøtt sitt selvtitulerte debutalbum. En bok fra forløperen til nåtidens albumklassikere-serie. En bok som forteller mye om framveksten av bandet fra KFUM og hippevisereggae i Slottsparken til å ville bli som Jesus. Elementær lesning.

Dag Magne Andersen og Jørn R. Andersen: «Skiens Rockehistorie» (1998)

Må ha med en av de mange bøkerne som tar utgangspunkt i et lokalmiljø. Det er etter hvert blitt mange slike. Men denne kan godt bli stående som eksempel på hvordan det kan gjøres. Selv for en som aldri har vært i Skien og hørt en brøkdel av artistene, finner jeg boken yderst prisverdig. Meget godt håndtverk.

Morten Andersen: «Ass Time Goes By» (2008)

En bok uten skrevne ord, men som inneholder over 300 bilder av Turbonegro i tidsperioden 1990-98. At bilder kan si mer enn 1000 ord får man virkelig bekreftet her. Her er oppturer og kraftige nedturer foreviget i svart/hvitt av en av de skarpeste musikkfotografene Norge har. Nydelig arbeid.

Morten Jørgensen: «Sennepslegionen» (1997)

Skal man bare lese en rockeroman fra Norge må det bli denne. Alle som har gjort mer enn en konsert i en gymsal på en skoleavslutning vil kjenne seg igjen i handlingen. Meget godt håndtverk rett og slett.

Jøran Rudi: «Elektrisk lyd i Norge» (2019)

 

«Kjøtt», «Skiens Rockehistorie», «Ass Time Goes By», «Sennepslegionen» og «Elektrisk lyd i Norge» er 5 av favorittmusikkbøkene til Tore Stemland, tidligere publisert i intervjuet: Støyens historie og Lasse Marhaugs livedokument).

 

 

 Bård Ose: «Beatles hele livet» (1999)

Jeg har en bråte Beatles-bøker hjemme i bokhylla, men Oses bok er faktisk den jeg titter i oftest. Den er perfekt til å avgjøre Beatles-diskusjoner i sene kveldstimer og er et strålende oppslagsverk til alt tidenes beste band gjorde i studio.

(«The Beatles låt for låt  -historien bak sangene» er en oppdatert versjon av «Beatles hele livet, red.anm.)»

Johan Harstad: «Motorpsycho – Blissard» (2012)

Stor var min glede da jeg fikk vite at selveste Johan Harstad var enda mer begeistret for platen enn meg og at han skulle skrive bok om albumet. Han tok helt av og skrev et omfattende verk som rommer mye spennende om både bandet, platen og hans egen oppvekst.

«Beatles hele livet» og  «Motorpsycho – Blissard» er to av favorittbøkene til Øyvind Berekvam som tidligere jobbet på Sølvberget bibliotek og kulturhus. Fra: 30 glimrende musikkbøker.

 

Linn Halvorsrød: «Påskeaften 1996» (2021)

6. april 1996 er en merkedag i norsk musikkhistorie. I etterkant av denne konsertkvelden i Oslo har bildet av norsk svartmetall endret seg, og også scenen i seg selv. Den kvelden var store deler av landets metalinteresserte samlet på et fullsatt Rockefeller for å se de tre  bandene Darkthrone, Satyricon og Dissection opptre. Kvelden skrev seg etter hvert inn som et viktig skillelinje eller et brytningspunkt for norsk black metal.

En av de som var til stede og har tenkt mye over denne kvelden i ettertid – og pratet med mange om den – er den norske lyd- og billedkunstneren og skribenten Linn Halvorsrød. Hun har samlet historier fra 37 ulike personer om hvordan de husker denne kvelden. Boken er  særdeles spennende lesning også for de av oss som ikke var til stede på denne konserten, men har interesse for musikk og konsertopplevelser eller det subjektive minnet av fortiden.

Les mer i Intervjuet: Linn Halvorsrød: Påskeaften 1996 – et stykke norsk musikkhistorie.

 

Anita Overelv og Martin Losvik: «Ikke Vekk Meg» (2022)

Boken «Ikke Vekk Meg» om Trænafestivalen gir oss en mangfoldig samling enkelthistorier om tilknytning til den spesielle Øya i havgapet og opplevelser med festivalen. Artister, lokalbefolkning, journalister og arrangører kommer med sine perspektiver og kjærlighetserklæringer til sted og festival.

Les mer i intervjuet: Ikke Vekk Meg det er Trænafestival.

 

Frank Surdal og Erland Bekkelund: «Backstreet Girls 40 år – fansens dagbok» (2023)

I boken «Backstreet Girls 40 år – fansens dagbok» kan du se Frank Surdals fine bilder fra Backstreet Girls-konserter fra turneen for albumet «In Lust We Trust» som fanger stemningen blant publikum og bandet, først og fremst på scenen og litt backstage. I tillegg kan du lese tilhengernes og andre musikeres lidenskapelige fortellinger om møter og kjærlighet til bandet – og relativt grundige gjennomganger av diskografien og bandhistorien. Med andre ord et praktverk for dere som liker landets mest ikoniske boogierockere.

Les mer i intervjuet: 40 år med Backstreet Girls feiret med bok.

 

 

Johan Harstad: «Motorpsycho – Blissard» (2012)

For  noen år siden opplevde jeg den herlige følelsen å bli forelsket i Motorpsycho igjen. Johan Harstad hadde skrevet en detaljrik og fornøyelig anekdotisk bok om «Blissard»-albumet (Falck Forlag) som jeg fikk til jul, og jeg satt helt hekta og leste med Motorpsycho på ørene uten noen som helst interesse for omverdenen i flere dager. Tror faktisk jeg bare hørte på Motorpsycho i to flate uker i den perioden’, skriver Deichman-ansatt Stian Bjørnsson Hope.

Les mer hva Stian skriver om Johan Harstad: «Motorpsycho – Blissard».

 

 

Motorpsycho– «Supersonic Scientists» (2015)

Nå har Falck Forlag, med redaktør Marius Lien i spissen, tatt på seg det nydelige oppdraget med å samle sammen 15 svorne fans til å dele sine tanker og opplevelser omkring bandets låter, tekster, plateinnspillinger, soundet, omslagene, fansen, konsertene og mye, mye mer. Så ja, jeg har nok en gang blitt forelsket i Motorpsycho. Essaysamlingen «Supersonic Scientists» er en overskuddsbok av dimensjoner som trollbandt meg i dagesvis i romjula, og fikk meg til å nilytte på Motorspycho i et hvert ledig øyeblikk, skriver Deichman-ansatt Stian Bjørnsson Hope.

Les mer hva Stian skriver om: Motorpsycho – «Supersonic Scientists».

 

 

Arvid Skancke-Knutsen og Per Ole Hagen: «Da musikken stilnet» (2020)

«Da Musikken stilnet» gir en bred innsikt i hvordan ulike personer i musikkens næringskjede har opplevd denne spesielle perioden hvor de bare i liten eller begrenset grad har kunnet utøve sitt yrke grunnet nedstengningen av samfunnet og restriksjoner for spillesteder og sosialt samvær. Det er også mange fine fotografier fra både strømmekonserter og lavkapasitetkonserter fra denne tidsepoken, og noen konsertbilder Per Ole Hagen har tatt i forkant som understreker forskjellen mellom da og nå. Det er en ganske enestående bildedokumentasjon av det norske musikklivet under Covid-19 med et stort tverrsnitt av artister representert.

Les mer i intervjuet: Da musikken stilnet.

Arvid Skancke-Knutsen og Per Ole Hagen: «Da musikken våknet» (2022)

Boken er en slags oppfølger til suksessen «Da musikken stilnet», som solgte ut i to opplag og fikk prisen for Årets musikkjournalistikk 2021 og et arbeidsstipend på 10 000 kroner fra Musikkindustriens Næringsråd under by:Larm det året. Her har de forsket videre, snakket mer med noen av de samme og andre artister og bransjefolk om den påfølgende tiden. Boken «Da musikken våknet» bringer på banen en rekke interessante, diskusjonsverdige representative tanker og holdninger som vi har drøftet med de to forfatterne.

Les mer i intervjuet: Per Ole Hagen og Arvid Skancke-Knutsen om musikalsk oppvåkning etter pandemien.

 

Sjekk også relaterte saker nederst
Klikk «Last inn mer» for å få med deg flere

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *