The High Water Marks: Topp 10 gitarriff gjennom tidene
The High Water Marks – Per Ole Bratset og Hilarie Sidney fra Elephant 6-klanen og The Apples in Stereo – har ‘skrudd sammen’ ‘Consult the Oracle’, som kanskje er deres beste album hittil. Og det er ikke akkurat småtteri når du har en så solid samling gode skiver i bagasjen fra før av. Her guider The High Water Marks, via Per Ole Bratset, deg gjennom tidenes kanskje mest umulige oppgave: Topp 10 gitarriff gjennom tidene.
Av: Victor Josefsen / Foto: Montasje inkludert noen livebilder fra Athen av David Cano Villarroel
Alright, jeg har Consulted the oracles (Hilarie og Øystein) og dette er det vi har kommet frem til!
Det blir litt sånn High Fidelity å komme opp med en liste med de beste gitarriffene gjennom tidene. Det kan hende det er en sånn liste som det kommer an på dagsformen hvordan den vil se ut? Uansett, vår sjanger er kanskje ikke den mest riffete sjangeren. Men selv om vi elsker jangle, så har vi alltid en god del riff i låtene våre, det er også veldig gøy når vi spiller live. Vi lytter alle like mye til punk og classic rock som roligere greier, så det er naturlig at det blir en del forskjellige sjangre.
The Velvet Underground – «Sister Ray»
En låt, et riff. Det er ikke så lett å få til. Men denne låta er «The Golden Standard» ‘White Light/White Heat’ er VU’s beste plate (ikke krangel!), og denne låta er selv rosina i pølsa. Bortimot 17 minutter med masse bråk og spetakkel og DET riffet. Minimalistisk og vakkert.
Joni Mitchell – «California»
Det var så utrolig provoserende at Jann Wenner (Rolling Stone Magazine) sa at kvinnelige artister ikke hadde den filosofiske dybden som menn som Dylan etc. Joni Mitchell overgår alle de Laurel Canyon-nissene. California er en magisk låt hvor riffet står sentralt og stødig som et fjell. Dette er også en sjelden gang hun spiller med tradisjonell tuning.
Ty Segall – «Feel»
Denne fyren har mange gode riff. Men det er noe helt klassisk med denne sangen. Igjen super enkelt, repeterende og hypnotisk. Låta har et break i midten der alt bremser og det er en slags perkusjon-interlude og riffet kommer igjen enda kraftigere. Det er gåsehud med en gang!
Misfits – «Green Hell»
Et av de beste punkebandene gjennom tidene. Utrolig vanskelig å bare velge en låt, men denne er så bra. På de dempede partiene på riffet, høres det ut som det er i ferd med å sprekke, og selvsagt skader det ikke at Danzig crooner på toppen. Vi spilte cover av Misfits «Angelfuck» da vi spilte med Pavement i Oslo. Sånn grepsmessig er den akkurat som en HWMs-låt og det funket ganske ålreit!
The Who – «Substitute»
Særlig versjonen på ‘Live at Leeds’. Så utrolig bra gitarriff. Pete Townshend er litt undervurdert som gitarist, han var jo egentlig rytmeinstrumentet i The Who, trommisen og bassisten var helt ute på tur mens gitaren og riffet var limet. Magisk.
The Breeders – «Saints»
Deal-søstrene er helt vanvittige på riff. Igjen vanskelig å velge en låt, men gitarriffet på denne låta er så bra! Breeders-skivene har også alltid utrolig bra lyd. Kim Deal er en perfeksjonist som aldri gir seg før alt er akkurat.
Built to Spill – «Conventional Wisdom»
Doug Martsch er en vanvittig gitarist, og riffene og alle soloene på denne låta tar fullstendig av. Låta har et så vanvittig driv og alle gitarene bare øser ut av høyttalerene. For et riff! Goose bumbs!!!!
Shannon Lay – «Nowhere»
Vi hørte først Shannon Lay da hun spilte med Mikal Cronin, rett før nedstengelsen av verden. Konserten hennes gjorde et stort inntrykk og også platene hennes. Sangen «Nowhere» er et perfekt eksempel på den vakre låtskrivingen hennes! Hun plukker gitarriffet som setter tonen for hele låta. Så bra!
Kiss – «She»
Ace Frehley er en av tidenes gitarister (og kanskje rørlegger). Igjen er det vanskelig å finne et riff, så Øystein foreslo denne fra ‘Dressed to Kill’. Kiss står høyt i kurs hos The High Water Marks og vi har brukt en reel to reel på scenen som spiller kun Paul Stanley stage banter. Da slipper vi å snakke mellom låtene! Hvorfor skal vi prate når alt som er verdt å si, allerede er sagt… av Paul.
Led Zeppelin – «Kashmir»
Ingen liste ville vært komplett uten Zeppelin. Særlig Hilarie og Øystein er fanatikere. Da Hilarie var ung klistret hun et Bonham-klistremerke på bilen til faren sin som han ikke klarte å få av. Så han kjørte rundt i Chicago med Bonham på felgen. Øystein presenterte «Kashmir» for klassen sin i matpausen da han gikk i første. Klassen var ikke imponerte, til Øysteins store forundring.
The High Water Mark – ‘Consult the Oracle’ (Album, 2025)
Sjekk også relaterte saker nederst.
Klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Sjekk også:
The High Water Marks – «Up to You» (Ferske spor uke 25/2025).
The High Water Marks – «Postcard» og «Old Farm Witches» (Ferske spor uke 17/2025).
High Water Marks – ‘Your Next Wolf’ (Deichman: Årets album 2023, Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope).
The High Water Marks – ‘Proclaimers of Things’ og «Fantastisk Machine» (Deichman: Årets album 2022, Victor Josefsen, Jan-Olav Glette).
The High Water Marks – «Proclaimer of Things» og «Jenny» (Deichman: Årets album 2021, Victor Josefsen, Jan-Olav Glette).
The High Water Marks – «Let’s hang Out Forever» (Sommerspor).
High Water Marks – «Dream Some More» og «American Candy» (Ferske spor uke 24/2023).
The High Water Marks – «I Told You Before» (Ferske spor uke 6/2022).
The High Water Marks – «Fantastic Machine» og «Fingers and Trees are Only Temporary» (Norske spor 2022).
The High Water Marks – «Proclaimer Of Things & Jenny» (Ferske spor uke 45/2021).
The High Water Marks – «Award Show» (Ferske spor uke 46/2020).
The High Water Marks – «Can You» (Ferske spor uke 40/2020).
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
